River migration of sea trout Salmo trutta in River Beiarelva, Northern Norway

Sjøørret (Salmo trutta) vandrer tilbake til elva for gyting og ofte også for overvintring, og forholdene under denne kritiske delen av sjøørretens livsløp er avgjørende for bestandens levedyktighet. Denne oppgaven undersøkte vandringene til 44 sjøørretveteraner i Beiarelva i Nord-Norge. Sjøørreten b...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Norderud, Nanna
Other Authors: Davidsen, Jan Grimsrud, Eldøy, Sindre Håvarstein
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2021
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2839317
Description
Summary:Sjøørret (Salmo trutta) vandrer tilbake til elva for gyting og ofte også for overvintring, og forholdene under denne kritiske delen av sjøørretens livsløp er avgjørende for bestandens levedyktighet. Denne oppgaven undersøkte vandringene til 44 sjøørretveteraner i Beiarelva i Nord-Norge. Sjøørreten ble fulgt i ett år (august 2020 – august 2021), med hovedfokus på vandringsatferden i elva høsten 2020. Akustisk telemetri ble brukt for å undersøke individuelle vandringsmønstre mellom den tidevannspåvirkede strekningen og elvestrekningen oppstrøms tidevannssonen. Individenes kroppslengde, kondisjonsfaktor og kjønn ble knyttet til deres atferd for å vurdere om disse karakteristikkene kunne forklare den observerte atferden. Sjøørreten gikk opp i elvestrekningen over tidevannssonen mellom 19. august og 28. september, i samsvar med tidsperioden for oppvandring i tidligere studier på andre nordlige sjøørretbestander. Fra august til desember tilbrakte sjøørreten i gjennomsnitt signifikant kortere tid i elva oppstrøms tidevannssonen (gjennomsnitt = 41 dager) enn i tidevannssonen (gjennomsnitt = 55 dager). Majoriteten av de merkede sjøørretene (75%) gikk opp i ferskvannsstrekningen, trolig for å gyte. Større sjøørret, sjøørret i bedre kondisjon og spesielt hannfisk hadde større sannsynlighet for å gå opp i ferskvann enn mindre individer, individer i dårligere kondisjon og hunnfisk. Dette kan sannsynligvis forklares med en høyere andel umodne individer blant de mindre sjøørretene, sjøørretene i dårligere kondisjon og spesielt blant hunnfisk. Nedvandringen fra elvestrekningen oppstrøms tidevannssonen til tidevannssonen foregikk hovedsakelig mellom 2. oktober og 21. november (n = 22), men seks individer vandret ned over vinteren (desember – april). Den relativt korte oppholdstiden i ferskvann tyder på at tidevannssonen er et gunstig habitat å oppholde seg i mellom august og desember, sannsynligvis på grunn av ugunstige forhold i elvestrekningen oppstrøms tidevannssonen og/eller bedre vekstmuligheter i tidevannssonen. Sjøørret ble registrert på alle lyttestasjoner i anadrom strekning av elva, bortsett fra lyttestasjonen plassert lengst opp i sideelva Tollåga. Kroppslengde, kondisjonsfaktor og kjønn hadde begrensede effekter på tidspunktet for oppvandring, vandringsdistanse i elva, tidspunktet for nedvandring og oppholdstid i elva oppstrøms tidevannssonen, noe som tyder på at andre iboende eller miljømessige faktorer, som ikke var inkludert i denne oppgaven, kan være viktige for sjøørretens elvevandringer om høsten. Denne oppgaven fremhever betydningen av elvers tidevannspåvirkede områder for sjøørretbestander og foreslår at arten kan være spesielt sårbar for habitatendringer og fisketrykk i de nedre delene av elva. Sea trout (Salmo trutta) return to the river for spawning and often also for overwintering, and unsuccessful river migration can threaten the population viability. The present thesis investigated the river migration of 44 veteran sea trout in River Beiarelva in Northern Norway. The sea trout were tracked for one year (August 2020 - August 2021), with main focus on the autumn migration in 2020. Acoustic telemetry was used to assess individual migration patterns between the tidal influenced stretch and the upstream freshwater stretch of the river. Individual’s total body length, body condition factor and sex were linked to behavioural metrics to evaluate if these characteristics could explain the observed behaviour. Upstream migrants entered the freshwater stretch above the tidal zone between 19 August and 28 September, consistent with the peak of upstream migrants in other northern sea trout populations. From August to December, the sea trout spent on average significant less time in the upstream freshwater zone of the river (mean = 41 days) than in the tidal influenced zone (mean = 55 days). The majority of the tagged sea trout (75%) entered the upstream freshwater stretch, probably for spawning. Larger sea trout, sea trout in better body condition and males, in particular, were more likely to enter freshwater than smaller individuals, individuals in poorer body condition and females. This could likely be explained by a higher proportion of immature individuals among the smaller sea trout, sea trout in poorer body condition and, particularly, among females. The downstream migration from the upstream freshwater stretch to the tidal influenced waters occurred mainly between 2 October and 21 November (n = 22), although six sea trout descended over winter (December – April). The relatively shorter freshwater residence suggest that the tidal zone is a favourable habitat to reside in between August and December, likely due to unfavourable conditions in the upstream freshwater stretch and/or better growth opportunities in the tidal influenced stretch. Sea trout were detected on all receivers deployed in the anadromous stretch of the river, except the receiver deployed farthest upstream in the tributary Tollåga. Total body length, body condition factor and sex had limited effects on timing of upstream migration, migratory distance in the river, timing of downstream migration and freshwater residence time, suggesting that other intrinsic or environmental factors, not included in this thesis, could be important for the autumn river migrations of sea trout. This thesis highlights the importance of tidal influenced parts of rivers for sea trout populations, and implies that the species may be especially susceptible to habitat alternations and fishing pressure in the lower parts of rivers.