Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance

Snøskred er en viktig geomorfologisk prosess i Arktisk, og snøskredvifter er en påfallende landform som forekommer under fjellplatåene i sentrale Svalbard. Tidligere studier av snøskredvifter i områdene rundt Longyearbyen har bemerket seg de lyse, nylige snøskredavsetningene som er avsatt over eldre...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Lofthus, Jacob B.
Other Authors: Nixon, Chantel F, Rubensdotter, Lena
Format: Master Thesis
Language:unknown
Published: NTNU 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2785196
id ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/2785196
record_format openpolar
institution Open Polar
collection NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology)
op_collection_id ftntnutrondheimi
language unknown
description Snøskred er en viktig geomorfologisk prosess i Arktisk, og snøskredvifter er en påfallende landform som forekommer under fjellplatåene i sentrale Svalbard. Tidligere studier av snøskredvifter i områdene rundt Longyearbyen har bemerket seg de lyse, nylige snøskredavsetningene som er avsatt over eldre, mørkere og mer omfattende skredvifter (Eckerstorfer, 2013; De Haas et al., 2015), men ingen forklaring på denne observasjonen eller oppfølgingsstudier vært utført. De tilsynelatende endringene i skredstørrelse og utløpslengde gjennom Holocen, som er gjenspeilet i fargen på overflateavsetningene til dagens skredvifter, ble undersøkt i denne masteroppgaven. Geomorfologisk kartlegging ble gjennomført i september 2019 og sammenlignet med fjernmålinger for å kvantifisere endringer i størrelse av avsetningslengde mellom de eldre og nyere skredavsetningene. Resultatene viser at de eldre avsetningene hadde i gjennomsnitt 33% lengre utløpslengde. Utløpslengden til snøskredene ble rekonstruert i det to-dimensjonale numeriske snøskredmodellen RAMMS, med det overordnende målet å belyse hvilke klimatiske og meteorologiske forhold som var nødvendige for å gjenskape de historiske skredene. Resultatene fra denne masteroppgaven antyder at de større snøskredene fra tidligere tid, mest sannsynlig var forårsaket av en økning i nedbør, muligens i kombinasjon med en endring i dominerende vindretning. En annen medvirkende faktor kan være en reduksjon av milde perioder i løpet av vinteren i tidligere tid, sammenlignet med dagens klima i sentrale Svalbard. Mangelen på milde perioder vil resultere i mer homogent snølag med færre svake lag i øvre del av snølaget, kan føre til veldig store skred som løsner hele snølaget. I dag løsner skred i den øvre delen av snølaget på grunn av islag. Resultatet fra denne studien antyder også at skred forårsaket av skavler ikke er nødvendig for dannelsen av snøskredvifter i sentrale Svalbard, ettersom en stor skredvifte i Adventdalen tolkes til å ha blitt utviklet av våte flakskred som har løsnet store deler av snølaget, under andre klimatiske forutsetninger. Snow avalanches are important geomorphological agents in the High Arctic, and snow avalanche fans are striking landforms that occurs below the mountain plateau margins of central Svalbard. Earlier studies of avalanche fans in the Longyearbyen area noted that light-coloured, recent avalanche debris is commonly draped on the surface of darker, more extensive and thus older avalanche fans (Eckerstorfer, 2013; De Haas et al., 2015), but no explanation for this observation nor follow-up studies were performed. This apparent changes in avalanche size and runout length during the Holocene, is reflected in the surface colour of the avalanche fans today, was investigated in this thesis. Geomorphological mapping conducted in September 2019 is compared to remote sensing data to quantify changes in fan size and runout lengths between the older and more recent avalanche deposits. Results show that the older deposits has on average 33% longer runout lengths. Avalanche runouts were then reconstructed using the twodimensional numerical avalanche model RAMMS, with the overall aim of elucidating what climatic and meteorological conditions were necessary to produce the larger avalanches in the past. The findings from this study suggest that the larger avalanches of the past were most likely caused by an increase in precipitation, possibly in a combination with a shift in prevailing wind direction. Another contributing factor may be that there were fewer winter warming events in the past compared to today's climate in central Svalbard. Today, avalanche release is restricted to the upper part of the snowpack due internal ice layers. Lack of warming events would result in a more homogeneous snow pack with fewer shallow failure surfaces, which would allow the entire snowpack to fail, resulting in much larger avalanches than are common today. The results of this study also suggest that cornice fall avalanches are not necessarily a requirement for avalanche fan development in central Svalbard, as a large avalanche fan in Adventdalen is interpreted to have been developed by full-depth wet slab avalanches under a different climatic setting than today.
author2 Nixon, Chantel F
Rubensdotter, Lena
format Master Thesis
author Lofthus, Jacob B.
spellingShingle Lofthus, Jacob B.
Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
author_facet Lofthus, Jacob B.
author_sort Lofthus, Jacob B.
title Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
title_short Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
title_full Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
title_fullStr Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
title_full_unstemmed Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
title_sort snow avalanches on svalbard: investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance
publisher NTNU
publishDate 2020
url https://hdl.handle.net/11250/2785196
long_lat ENVELOPE(16.264,16.264,78.181,78.181)
ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663)
ENVELOPE(14.589,14.589,66.760,66.760)
ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750)
geographic Adventdalen
Arctic
Føre
Longyearbyen
Skredene
Svalbard
Øvre
geographic_facet Adventdalen
Arctic
Føre
Longyearbyen
Skredene
Svalbard
Øvre
genre Adventdalen
Arctic
Arktis*
Longyearbyen
Svalbard
genre_facet Adventdalen
Arctic
Arktis*
Longyearbyen
Svalbard
op_relation no.ntnu:inspera:56113933:10831234
https://hdl.handle.net/11250/2785196
_version_ 1766393637257609216
spelling ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/2785196 2023-05-15T13:05:47+02:00 Snow Avalanches on Svalbard: Investigating changes in depositional patterns and their palaeoclimatic significance Lofthus, Jacob B. Nixon, Chantel F Rubensdotter, Lena 2020 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/2785196 unknown NTNU no.ntnu:inspera:56113933:10831234 https://hdl.handle.net/11250/2785196 Master thesis 2020 ftntnutrondheimi 2021-09-29T22:35:39Z Snøskred er en viktig geomorfologisk prosess i Arktisk, og snøskredvifter er en påfallende landform som forekommer under fjellplatåene i sentrale Svalbard. Tidligere studier av snøskredvifter i områdene rundt Longyearbyen har bemerket seg de lyse, nylige snøskredavsetningene som er avsatt over eldre, mørkere og mer omfattende skredvifter (Eckerstorfer, 2013; De Haas et al., 2015), men ingen forklaring på denne observasjonen eller oppfølgingsstudier vært utført. De tilsynelatende endringene i skredstørrelse og utløpslengde gjennom Holocen, som er gjenspeilet i fargen på overflateavsetningene til dagens skredvifter, ble undersøkt i denne masteroppgaven. Geomorfologisk kartlegging ble gjennomført i september 2019 og sammenlignet med fjernmålinger for å kvantifisere endringer i størrelse av avsetningslengde mellom de eldre og nyere skredavsetningene. Resultatene viser at de eldre avsetningene hadde i gjennomsnitt 33% lengre utløpslengde. Utløpslengden til snøskredene ble rekonstruert i det to-dimensjonale numeriske snøskredmodellen RAMMS, med det overordnende målet å belyse hvilke klimatiske og meteorologiske forhold som var nødvendige for å gjenskape de historiske skredene. Resultatene fra denne masteroppgaven antyder at de større snøskredene fra tidligere tid, mest sannsynlig var forårsaket av en økning i nedbør, muligens i kombinasjon med en endring i dominerende vindretning. En annen medvirkende faktor kan være en reduksjon av milde perioder i løpet av vinteren i tidligere tid, sammenlignet med dagens klima i sentrale Svalbard. Mangelen på milde perioder vil resultere i mer homogent snølag med færre svake lag i øvre del av snølaget, kan føre til veldig store skred som løsner hele snølaget. I dag løsner skred i den øvre delen av snølaget på grunn av islag. Resultatet fra denne studien antyder også at skred forårsaket av skavler ikke er nødvendig for dannelsen av snøskredvifter i sentrale Svalbard, ettersom en stor skredvifte i Adventdalen tolkes til å ha blitt utviklet av våte flakskred som har løsnet store deler av snølaget, under andre klimatiske forutsetninger. Snow avalanches are important geomorphological agents in the High Arctic, and snow avalanche fans are striking landforms that occurs below the mountain plateau margins of central Svalbard. Earlier studies of avalanche fans in the Longyearbyen area noted that light-coloured, recent avalanche debris is commonly draped on the surface of darker, more extensive and thus older avalanche fans (Eckerstorfer, 2013; De Haas et al., 2015), but no explanation for this observation nor follow-up studies were performed. This apparent changes in avalanche size and runout length during the Holocene, is reflected in the surface colour of the avalanche fans today, was investigated in this thesis. Geomorphological mapping conducted in September 2019 is compared to remote sensing data to quantify changes in fan size and runout lengths between the older and more recent avalanche deposits. Results show that the older deposits has on average 33% longer runout lengths. Avalanche runouts were then reconstructed using the twodimensional numerical avalanche model RAMMS, with the overall aim of elucidating what climatic and meteorological conditions were necessary to produce the larger avalanches in the past. The findings from this study suggest that the larger avalanches of the past were most likely caused by an increase in precipitation, possibly in a combination with a shift in prevailing wind direction. Another contributing factor may be that there were fewer winter warming events in the past compared to today's climate in central Svalbard. Today, avalanche release is restricted to the upper part of the snowpack due internal ice layers. Lack of warming events would result in a more homogeneous snow pack with fewer shallow failure surfaces, which would allow the entire snowpack to fail, resulting in much larger avalanches than are common today. The results of this study also suggest that cornice fall avalanches are not necessarily a requirement for avalanche fan development in central Svalbard, as a large avalanche fan in Adventdalen is interpreted to have been developed by full-depth wet slab avalanches under a different climatic setting than today. Master Thesis Adventdalen Arctic Arktis* Longyearbyen Svalbard NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Adventdalen ENVELOPE(16.264,16.264,78.181,78.181) Arctic Føre ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663) Longyearbyen Skredene ENVELOPE(14.589,14.589,66.760,66.760) Svalbard Øvre ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750)