Identity at the Edge of the World

• Main Author: Parczen, Anna
• Other Authors: Jasinski, Marek E., Brattli, Terje
• Format: Master Thesis
• Language: unknown
• Published: NTNU 2020
• Subjects: Arctic; Greenland; Arktis*; eskimo*; greenlander*; Grønland; inuit
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2775559

Den Norrøne befolkningen bosatte seg på Grønland i ca. 985 e.Kr. og bebodde øya i rundt 500 hundre år, langt fra det kulturelle knutepunktet på det europeiske kontinentet. Disse innbyggerne etterlot seg bosettingskonsentrasjoner som inneholder høy tetthet av kirkebygninger, boliger og strukturer knyttet til jordbruk og fehold. En gang i det fjortende eller femtende århundret, ga grønlenderne opp disse bosetningene av ukjente årsaker. Siden den gang har forskere prøvd å finne forklaringer på nedgangen til den norrøne bosetningen på Grønland. Noen av de mulige forklaringene har vært sykdommer, endringer i klimaet samt interne og eksterne konflikter. I senere tid har menneskelig påvirkning fått stadig større armslag i den arkeologiske forskningen på norrønt Grønland. Mitt forskningsfelt og min problemstilling fokuserer på denne menneskelige påvirkningen for å studere og avdekke de forskjellige avgjørelsene som norrøne innbyggerne tok eller lot være å ta i det skiftende miljøet fra 1300- til 1500-tallet. Først og fremst har jeg konsentrert meg om grønlendernes identitet, da dette kunne ha påvirket beslutningsprosessene deres og, hvorfor de svarte på endringene på den måten de gjorde. Denne studien tar sikte på den religiøse siden ved deres identitet, og det håndgripelige materialet som formidler deres tro påvirket av Kristendommen. Den Romerske Kirken kontrollerte og satte preg på nesten alle aspekter av bosetternes liv i middelalderen, fra hierarki og økonomiske forhold til oppførsel og bestemmelser om det kristne samfunnet. I tillegg til å studere fortidens identitet, tar jeg også opp temaet rundt dagens kulturarv på Grønland. Dette studiefeltet er virkelig interessant og sammensatt på grunn av de forskjellige kulturelle elementene som danner øyas kulturlandskap. I min avhandling er denne mangfoldige kulturarven representert gjennom casestudien til Kujataa UNESCO verdensarvsted. I de fem komponentområdene til Kujataa møtes flere forskjellige retninger av kulturarv (palaeo-eskimo, middelalderens Norrøne, Inuitter og dansk) og samhandler med hverandre. Denne casestudien bidrar til problemstillingen min om hvordan den lokale inuitbefolkningen oppfatter disse gamle norrøne elementene - analysert tidligere i første seksjon - fra middelalderen. Studien identifiserte at bosetternes beslutninger hadde et betydelig bidrag til kollapsen av den norrøne bosettingen i middelalderen. I stedet for å bruke ressursene sine til å tilpasse seg til de miljømessige og klimatiske endringene, fremhevet de deres identitet for å unngå utestengelse fra den kristen-europeiske verden. Deres etniske renhet og europeiske jordbrukstradisjoner var enda mer avgjørende enn overlevelsen av samfunnet på øya. Videre tyder forskningen på at dagens Inuitter anser disse norrøne elementene som en del av en fremmed kultur som skiller seg fra deres kulturarv. På den andre siden viser dagens tendens at spesielle norrøne trekk inngår kontinuerlig i Inuit - kulturarv som for eksempel arktiske jordbruk-; og beitetradisjoner. The Norsemen settled in Greenland ca. 985 AD and inhabited the island for some 500 hundred years far from the cultural hub of the European continent. These settlers left behind settlement concentrations containing a high density of church buildings, residential dwellings, and structures connected to animal husbandry. Sometime in the 15th – 16th centuries, Norsemen gave up these settlements under uncertain circumstances. Since then, researchers have attempted to find detailed explanations on the demise of the Norse settlements in Greenland. Among others, climatic changes, diseases, external and internal conflicts are brought up, aiming to explain what caused the deterioration in this Arctic environment. Recently human impact and its interferences are continually gaining ground in the archaeological research of Norse Greenland. My research and questions are focusing on this human impact to study and unfold the different decisions and responses Norse settlers made or did not make in the changing milieu of the 14th -15th centuries. First and foremost, I intend to concentrate on the Greenlanders identity as this could have affected their decision – making process, namely why they responded in such a way. My study aims the religious sphere of their identity and the tangible material which mediates their belief influenced by Christianity. The Roman Church determined and controlled almost every aspect of the settlers’ life in the Middle Ages from hierarchy and economic matters to behavior and decision – making concerning the whole Christian community. Besides studying past identity, I would also like to address the subject of the cultural heritage in present-day Greenland. This study field is fascinating and complex because of the various cultural elements that form the island’s cultural landscape. In my thesis, this multi-colored attribute of cultural heritage is represented through the case study of Kujataa World Heritage Site. In the five component- areas of Kujataa, several different branches of cultural heritage (pre-Eskimo, medieval Norse, Inuit, and Colonial Danish) meet and interact with each other. This case study can contribute to the research question on how the local Inuit population perceives these old Norse elements – analyzed previously in the first section - from the Middle Ages. The study identified that the settlers’ decisions had a considerable contribution to the fall of the Norse settlements in the Middle Ages. Instead of using their resources to accustom the environmental and climatic changes, the settlers enhanced their identity in order to avoid exclusion from the Christian- European word. Their ethnic purity and European farming traditions were more crucial than the survival of their whole community on the island. Furthermore, the research found out that present-day Inuit inhabitants consider these Norse elements as part of a foreign culture differing from their legacy. On the other hand, current tendencies display that particular Norse features are continuously entering into Inuit cultural heritage, such as farming and sheep grazing traditions.