Det nye Saemien Sijte
Alle tre problemstillingene blir kort referert, med mulige svar på problemstillingene. Problemstillingene er: 1. Hvordan ble material brukt som medium i samisk institusjonsarkitektur i Norge, samt i nybyggingsplanen for Saemien Sijte 2008–2011? 2. Hvordan beskrev SINTEF det nye Saemien Sijte som en...
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Bachelor Thesis |
Language: | unknown |
Published: |
NTNU
2020
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/2775484 |
_version_ | 1832478374893715456 |
---|---|
author | Finsås, Peter Nicolai Sandnes |
author2 | Bäckström, Mattias |
author_facet | Finsås, Peter Nicolai Sandnes |
author_sort | Finsås, Peter Nicolai Sandnes |
collection | NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) |
description | Alle tre problemstillingene blir kort referert, med mulige svar på problemstillingene. Problemstillingene er: 1. Hvordan ble material brukt som medium i samisk institusjonsarkitektur i Norge, samt i nybyggingsplanen for Saemien Sijte 2008–2011? 2. Hvordan beskrev SINTEF det nye Saemien Sijte som en regional utviklingsmotor? 3. Hvordan diskuterte aktører i Bååstede-prosjektet og Saemien Sijte tilbakeføring av gjenstander? Problemstilling 1. handler om material som medium. I denne oppgaven har material som medium blitt presentert med eksempler på ulike samiske institusjoner. Institusjonene hadde konstruert bygninger med ulike materialer. Disse materialene var både samiske tradisjonelle materialer/råvarer og nye materialer som ikke før blitt brukt i samiske bygninger. For å legitimere materialbruken, måtte materialet ha en form for kulturell relevans. Et eksempel på material som var ny og som ble brukt i samiske bygninger var betong. Betongen fikk kulturell relevans ved å bruke råvarer/komponenter fra området hvor bygge skulle stå. Dette skapte et forhold mellom landskapet og folket som bodde der. I nybyggingsplanen for Saemien Sijte 2008–2011, ble ulike materialer kandidater. På grunn av finansieringsproblemer, ble ikke materialet for bygget valgt. Unntaket var materialet glass, eksempelvis i vinduer. De andre materialkandidater var tre, bronse, kobber og cortenstål. I oppgaven ble tre, bronse og kobber definert som materialer med samisk kulturrelevans. Disse tilhørte de tradisjonelle materialene i samisk kultur. Cortenstål var derimot ny. På grunn av endringer på selve prosjektet ble det ingen materialkandidater valgt. Problemstilling 2. handler om nye Saemien Sijte som regional utviklingsmotor. I en rapport som SINTEF lagde, ble nye Saemien Sijte som en regional utviklingsmotor beskrevet. Ved etableringen av nye Saemien Sijte skulle bygget være en utviklingsfaktor. Denne faktoren skulle skape utviklingspotensial for næringsliv, reise/turisme, arkitektur, arbeidsmuligheter og tilbake-/innflytning av populasjoner. ... |
format | Bachelor Thesis |
genre | samisk |
genre_facet | samisk |
id | ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/2775484 |
institution | Open Polar |
language | unknown |
op_collection_id | ftntnutrondheimi |
op_relation | no.ntnu:inspera:57495390:32657884 https://hdl.handle.net/11250/2775484 |
publishDate | 2020 |
publisher | NTNU |
record_format | openpolar |
spelling | ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/2775484 2025-05-18T14:06:53+00:00 Det nye Saemien Sijte Finsås, Peter Nicolai Sandnes Bäckström, Mattias 2020 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/2775484 unknown NTNU no.ntnu:inspera:57495390:32657884 https://hdl.handle.net/11250/2775484 Bachelor thesis 2020 ftntnutrondheimi 2025-04-23T04:50:48Z Alle tre problemstillingene blir kort referert, med mulige svar på problemstillingene. Problemstillingene er: 1. Hvordan ble material brukt som medium i samisk institusjonsarkitektur i Norge, samt i nybyggingsplanen for Saemien Sijte 2008–2011? 2. Hvordan beskrev SINTEF det nye Saemien Sijte som en regional utviklingsmotor? 3. Hvordan diskuterte aktører i Bååstede-prosjektet og Saemien Sijte tilbakeføring av gjenstander? Problemstilling 1. handler om material som medium. I denne oppgaven har material som medium blitt presentert med eksempler på ulike samiske institusjoner. Institusjonene hadde konstruert bygninger med ulike materialer. Disse materialene var både samiske tradisjonelle materialer/råvarer og nye materialer som ikke før blitt brukt i samiske bygninger. For å legitimere materialbruken, måtte materialet ha en form for kulturell relevans. Et eksempel på material som var ny og som ble brukt i samiske bygninger var betong. Betongen fikk kulturell relevans ved å bruke råvarer/komponenter fra området hvor bygge skulle stå. Dette skapte et forhold mellom landskapet og folket som bodde der. I nybyggingsplanen for Saemien Sijte 2008–2011, ble ulike materialer kandidater. På grunn av finansieringsproblemer, ble ikke materialet for bygget valgt. Unntaket var materialet glass, eksempelvis i vinduer. De andre materialkandidater var tre, bronse, kobber og cortenstål. I oppgaven ble tre, bronse og kobber definert som materialer med samisk kulturrelevans. Disse tilhørte de tradisjonelle materialene i samisk kultur. Cortenstål var derimot ny. På grunn av endringer på selve prosjektet ble det ingen materialkandidater valgt. Problemstilling 2. handler om nye Saemien Sijte som regional utviklingsmotor. I en rapport som SINTEF lagde, ble nye Saemien Sijte som en regional utviklingsmotor beskrevet. Ved etableringen av nye Saemien Sijte skulle bygget være en utviklingsfaktor. Denne faktoren skulle skape utviklingspotensial for næringsliv, reise/turisme, arkitektur, arbeidsmuligheter og tilbake-/innflytning av populasjoner. ... Bachelor Thesis samisk NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) |
spellingShingle | Finsås, Peter Nicolai Sandnes Det nye Saemien Sijte |
title | Det nye Saemien Sijte |
title_full | Det nye Saemien Sijte |
title_fullStr | Det nye Saemien Sijte |
title_full_unstemmed | Det nye Saemien Sijte |
title_short | Det nye Saemien Sijte |
title_sort | det nye saemien sijte |
url | https://hdl.handle.net/11250/2775484 |