Breivikeidet bru, Tromsø

• Main Authors: Skogli, Ruben William, Dubovik, Daria
• Other Authors: Selberg, Arne Mathias, Hellebust, Bjørn
• Format: Bachelor Thesis
• Language: unknown
• Published: NTNU 2020
• Subjects: Breivikeidet; Bru; Elven; Finnes; Norway; Rotten; Tromsø; Tromsoe
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2660148

Det finnes mange skogsbilveger i Norge som benyttes til diverse formål, mange av disse ble bygget på 50-60 tallet hvor det fantes andre krav til laster, dokumentasjon og prosjektering. Ettersom mange av disse står i dag er det som regel nok å kontrollere om bruen innehar tilstrekkelig bæreevne etter dagens standard, og eventuelt legge inn forsterkninger der dette er nødvendig for å sikre at dagens krav til sikkerhet er ivaretatt. Breivikeidet bru befinner seg i Tromsø kommune der et skogbruk benytter seg av bruen på daglig basis, bruen er også eneste adkomstmulighet til skogbruket. I løpet av levetiden til brua har landkarene gitt etter som følge av erosjon og normal bruk, landkarene får støtte fra stål-peler med sveisede opplegg av ukjent opprinnelse og med ukjent kapasitet. Opprinnelige landkar er prosjektert av trevirke på kvikk leire, området er vurdert av Norges geologiske undersøkelse til å være av risikoklasse 4 av 5, konsekvensklasse 2 av 3 og av høy faregradklasse. Etter en uavhengig inspeksjon i 2019 viser det seg at stålbjelkene har god restlevetid, mens dekket av trevirke er oppråtnet samt at landkarene er i dårlig befatning. Den samme rapporten konkluderer med at vedlikehold er nytteløst, men at man heller burde totalrenovere for å kunne klassifisere den etter dagens regelverk i det hele tatt. I denne oppgaven beregnes bruens lastekapasitet, med utskiftet dekke og nye forsterkede opplagre klassifiseres den også etter bruksklasse systemet. Systemet gis også en forklaring igjennom oppgaven. I tillegg sees det på en løsning for å overføre aksialkreftene gjennom opplageret i sentrum, uten at dette gjør systemet statisk ubestemt. Dette er den beste løsningen for å redusere påkjenningen fra aksialkrefter i det ene opplageret, dersom geotekniske undersøkelser skulle vise seg å gi bedre forhold for bæring på den ene siden av elven enn den andre. Ansvarsfraskrivelse: De geotekniske dataene ble estimert grunnet mangel på rapporter i nærområdet, det er høyst anbefalt å foreta en geoteknisk analyse for så å re-evaluere grunnens bæreegenskaper og sammenlikne med anslagene foretatt i oppgaven. Konklusjon: Bruen kan fint klassifiseres for bruksklasse 8 med betongfundamenter, de eksisterende stålbjelkene kan gjenbrukes dersom ønskelig. There exist plenty of forest roads in Norway today, theese roads are used to transport different kinds of goods, mainly timber for construction and fuel. Many of theese roads were built in the 50's and 60's where the criteria for documentation and constuction design were different than todays standards. Because many of theese are still standing it is often enough to perform a control to confirm that the bridge is capable of handling modern loads, and in some cases reinforce certain areas nescessary to bring it up to date with the current criterias. Breivikeidet bridge is located in the municipality of Tromsoe where one local forestry is using the bridge daily, as it is the only access road to the area. From the time the bridge were buildt the foundation has given out due to erotion in the ground combined with normal use. The foundation is supported by steel piles of unknown load capacity with a welded beam across. The original foundation is made based on wood in quick clay, and the area is rated to be of risk class 4 out of 5 with a consequence class 2 out of three with high grade of danger by the Norwegian geological survey institute. An independent inspection in 2019 showed that the steel beams is of good shape and has a long service life left, the wooden decking is rotten and the foundation is in severely bad condition however. The same report concludes that maintenance is of no use, a new bridge should rather be buildt in its place if it shall have a chance of reaching todays standards. In this thesis the bridges load capacity is calculated with replaced decking and new reinforced supports. It is also classified with respect to the norwegian load class system that is used to inform drivers of the roads abillity to handle loads. This system is also explained in depth throughout the paper. Additionally, a solution for transferring axial loads through the central support is designed as to make the system statically determined. This is deemed necessary as to reduce the axial load to one of the supports on the end and might be the best solution should one off the river’s sides show better load bearing capabilities than the other. Disclaimer: The geotechnical data was estimated due to lack of detailed reports, it is highly recommended to reevaluate the ground's load bearing capabilities and compare to the estimates that were made in the thesis. Conclusion: The bridge can handle loads at class 8 with new concrete supports, and the existing steel beams can be reused if preferred.