Påvirkning av avsetningsmiljø og diagenese på reservoarkvalitet i reservoarerer fra trias på Trøndelagsplattformen og Ellingråsagrabenen

• Main Author: Aakre, Marcus
• Other Authors: Næss, Arve, Mørk, Mai Britt E.
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: NTNU 2019
• Subjects: Kvarts; Norskehav*
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2637920

Formålet med denne masteroppgaven har vært å avgjøre hvordan avsetningsmiljø og diagenese påvirker reservoarkvaliteten i reservoarer fra trias på Trøndelagsplattformen og i Ellingråsagrabenen. Hvordan evaporitter fra trias påvirket reservoarkvaliteten har også vært av interesse. Dette arbeidet har innebært et literaturstudium i geologisk historie, regionalgeologi, diagenese og reservoarkvalitet. Videre har brønner fra Norskehavet som penetrerer triaslagrekken blitt utvalgt for grundige undersøkelser. Petrofysikk-logger ble konstruert av rådata fra databasen NPD Diskos og deretter analysert. I tillegg ble sedimentologiske logger dannet fra kjernebilder og kjerner i forkant av prøvetaking fra A-kuttet. Utvalgte prøver fra brønnene 6610/7-2, 6507/6-1, 6507/12-1 og 6507/12-2 har blitt analysert i detalj med optisk mikroskop, SEM og XRD. Når det gjelder avsetningsmiljø bekreftet petrofysiske og sedimentære logger eksisterende modeller som viser at topografien på Trøndelagsplattformen gjennomgående bestod av et lavt relieff fra anis til ræt alder, mens Nordlandsryggen i vest stod opp som en topografisk høyde. I tillegg indikerte prøvefunnene at klimaet var tørt til semi-fuktig og at det relative havnivået fluktuerte i forhold til avlukkingen av Trøndelagsbassenget. Det har i de fire brønnene blitt observert ulike diagenetiske utviklinger, men klare trender har også blitt identifisert for brønnene samlet. For det første har det blitt observert at detrital feltspat ble kaolinisert og illitisert i et tidlig stadie av diagenesen. Fra mineralsammensetningen ble det vist at kaolinitt ble erstattet av illitt og kloritt med den geotermale gradienten. Generelt har leirbeleggende mineraler motvirket massiv sementering av kvarts. Vekst av autigen kloritt og kalsittsementering startet ved temperaturer rundt 100°C. I fravær av illitt, har kloritt erstattet smektitt, mens kloritt erstattet illitt i de dypeste sekvensene av brønnene. Til sist, med tanke på evaporitt-mineralene, kan det se ut til at masseoppløst anhydritt har blitt overført fra saltlagene i trias og avsatt intergranulært supra-salt. Ved å undersøke den diagentiske utviklingen for de respektive brønnene i kombinasjon med porøsitetsmodellene deres, ble det åpenbart at et begrenset antall sub-salt soner hadde bevart reservoarkvalitet. Det bør merkes at de observerte hovedfaktorene som reduserer reservoarkvaliteten var; mineralogisk umodenhet, kompaksjon, autigene leirmineraler, kalsitt- og dolomittsementering og overføring av masseoppløst anhydritt. I lagene med bevart reservoarkvalitet, var sementeringsgraden lav og intragranulære saltmineraler har motvirket omfattende vekst av autigene leirmineraler. Supra-salt var porøsiteten høyere enn 15% for flere enheter ved dybder grunnere enn 2300, 2160, 3100 og 3100 m for de respektive brønnene. Resultatene fra dette studiet har vist at evaporitter fra trias av karn alder har påvirket de omkrinliggende reservoarene, ved å gi redusert porøsitet i noen områder, men også bevart porøsitet i andre områder. Selv om fremgangsmåten for å avgjøre hvordan avsetningsmiljø og diagenese påvirker reservoarkvaliteten inneholdt bruk av petrofysiske og sedimentologiske logger, optisk mikroskopering, samt SEM- og XRD-analyser, kreves det utvidede undersøkelser for å danne et mer helhetlig bilde. Derfor er anbefalt videre arbeid å kombinere det gjennomførte arbeidet med et større datasett av brønner og prøver, samt legge til andre vitenskapelige metoder slik som seismisk tolkning, røntgenfluorescens og radiometrisk datering. Ved å utvide undersøkelsen til andre steder i verden med lik geologisk setting, kan forståelsen av Norskehavets bassenger forbedres. Avslutningsvis kan det også være verdifullt å konstuere den strukturgeologiske utviklingen fra de observerte avsetningsmiljøene og diagenetiske historiene.