| Summary: | Globaliseringen har gitt mennesker ny kommunikasjonsteknologi, og endret hvordan folk uttrykker og deler sine synspunkter. Spredningen av hatefull retorikk knyttet til etniske minoriteters identitet, øker polariseringen mellom minoritetsgrupper og det etnisk flertall. Denne studien har valgt Norge og Myanmar som case-studier, fordi de etniske minoritetsgruppene i begge landene - henholdsvis det Samiske folk og Rohingya - i økende grad blir utsatt for hatefulle ytringer på internett. Gruppene deler en historie av marginalisering og sosial ekslusjon. I Myanmar har situasjonen økt fra oppfordring til vold mot Rohingya via Facebook, til at gruppen nå står overfor forfølgelse og umenneskelig behandling. Regjeringene i Norge og Myanmar fortsetter å bli kritisert av sivile samfunnsaktører og mellomstatlige organer over den manglende beskyttelsen av minoritetsgruppenes rettigheter. Denne studien presenterer et teoretisk rammeverk som blant annet hevder at hatefull ytringer mot en minoritetsgruppe er spesielt farlig når den får lov til å utvikle seg over tid. Videre vil den angi hvordan ulike teorier om ytringsfrihet er representert i casestudier om hatefulle ytringer rettet mot minoritetsgrupper på nettet. Mens noen hevder at historiske eksempler på farlige sosiale bevegelser rettferdiggjør implementeringen av lover som ulovliggjør hatytringer, hevder andre at -så godt som- komplett ytringsfrihet er grunnleggende i et demokratisk samfunn som ønsker å bekjempe hatytringer. På bakgrunn av materiale hentet fra dybdeintervjuer, litteraturgjennomgang og medie-oppslag, har denne studien som mål å diskutere følgende forskningsspørsmål: I hvilken grad illustrerer case studiene om hatytringer rettet mot etniske minoriteter i Norge og Myanmar dagens debatt om full ytringsfrihet kontra kriminalisering av hatefulle uttrykk? Globalization has provided people with new communication technologies, changing the ways in which people express and share their views. The distribution of hateful rhetoric relating to the identity of ethnic minorities, heightens the polarization between minority groups and the ethnic majority in a country. This study has selected Norway and Myanmar as case studies for exploring the chosen research topic, as they share several characteristics, yet the current situations for the country’s ethnic minority groups are very different. The ethnic minority groups in both countries – the Sami and Rohingya respectively- are increasingly being targeted by hate speech online -, and they share a background of being historically marginalized and socially excluded. In Myanmar, the situation has escalated from incitement to violence against the Rohingya being promoted on Facebook, to the group facing persecution and inhumane treatment (Minority Rights, undated). Governments in Norway and Myanmar continue to be criticised by civil society actors and intergovernmental bodies on their failure to protect the rights of their minority groups. Some of the theoretical framework presented in this study argues that hateful speech against a minority group is particularly dangerous when it is allowed to develop over time, as it discusses at the end of chapter 4. It will further address how different theories on freedom of expression are represented in the case studies on hate speech targeting indigenous people online. While some argue that historic events on harmful social movements justifies the implementation of laws which bans hate speech, others claim that complete freedom of speech is fundamental for countering hate speech. Drawing upon material gathered from in-depth interviews, literature review and media outlets, this study aims to discuss the following research question: to what extent does the case studies on hate speech increasingly targeting ethnic minorities in Norway and Myanmar illustrate the current debate on full freedom of speech versus criminalization of hateful expressions?
|
|---|