| Summary: | Oppvarming som resultat av klimaendringer har hatt særskilt høy betydning i høyfjellsområder og viser oppvarmingsrater nærmere det dobbelte av den globale trenden. De alpine artene som oppholder seg i disse områdene er ofte svært spesialiserte, med smale klimatiske nisjer, som gjør dem ekstra sårbare for ekstinksjon. En konsekvens av klimaendringer er at tregrensen flytter seg høyere opp i fjellet, noe som kan forverre fragmentering og redusere tilgjengelig habitat for artene som benytter seg av disse høyfjellsområdene. En alpin art, fjellrype (Lagopus muta), har hatt en bestandsnedgang i Norge de siste tiår og har dermed blitt plassert på den Norske rødlisten for arter som nært truet (NT). Denne studien benyttet åtte år (2011-2018) med overvåkningsdata, fra 137 lokaliteter innenfor fjellrype habitat, for å estimere effekten av habitat størrelse og avstand til tregrensen på fjellrypens tilstedeværelsesdynamikk i Norge. Hverken habitat størrelse, eller avstand til tregrensen forklarte betydelige mengder av den observerte variasjonen i tilstedeværelse mellom år. I tillegg varierte ikke tilstedeværelse mer for lokaliteter i små områder enn for lokaliteter i store områder og varierte heller ikke mer for lokaliteter nær tregrensen enn for lokaliteter lenger unna tregrensen. Derimot hadde breddegrad en sterk effekt på tilstedeværelse mellom år og påvirket både kolonisering og lokal ekstinksjonssannsynlighet positivt. Denne studien antyder at tilstedeværelsesdynamikken til fjellryper i Norge foreløpig ikke er påvirket av størrelsen av området de benytter seg av og heller ikke av hvor lokaliteten befinner seg i forhold til tregrensen. Imidlertid indikerer en granskingsanalyse at størrelsen på habitatet kan ha større påvirkning på skalaer mindre enn den observerte skalaen for habitat størrelse benyttet i denne studien. Climate change induced warming have been particularly pronounced in high mountainous areas, showing rates nearly double the global trend. The alpine species occupying these areas are usually highly specialized, with narrow climatic niches, causing them to be at high risk of extinction. One consequence of climate change is an elevational shift of the treeline to higher altitudes, potentially exacerbating fragmentation and reducing suitable area for the species occupying these habitats. An alpine species, the rock ptarmigan (Lagopus muta), have declined in abundance in Norway the last decades and have as a result been placed on the Norwegian red list for species as near threatened (NT). This study applied eight years (2011-2018) of monitoring data, from 137 sites within rock ptarmigan habitat, to estimate the effects of habitat size and distance to forest edge on rock ptarmigan occupancy dynamics in Norway. Neither habitat size, nor distance to forest edge substantially explained the observed variation in occupancy between years. Additionally, occupancy did not vary more for sites in small patches than for sites in large patches and did not vary more for sites close to the forest edge than for sites located closer to the centre of the habitat. Latitude, on the other hand, had a strong effect on occupancy between years, affecting both colonization and local extinction probabilities positively. This study suggests that the site occupancy dynamics of rock ptarmigan in Norway are currently unaffected by the size of the habitat patch and the location of the site in relation to the treeline. However, an exploratory analysis indicates that habitat size might have greater influence on scales smaller than the observed scale of habitat sizes used in this study.
|
|---|