Fiskebiologiske undersøkelser i Beiarelva 2017-19. Årsrapport for 2018

• Main Authors: Sjursen, Aslak Darre, Rønning, Lars, Arnekleiv, Jo Vegar, Davidsen, Jan Grimsrud
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NTNU Vitenskapsmuseet 2019
• Subjects: Elva; Fossen; Gråtåga; Høgforsen; Tollåga; Røye
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2598024

Med bakgrunn i pålegg fra Miljødirektoratet har Statkraft Energi AS gitt NTNU Vitenskapsmuseet og Fersk -vannsbiologen AS i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Beiarelva i perioden 2017 -19 med sluttrapportering i 2020. Hensikten med undersøkelsen er å overvåke bestandsstatus for laks, sjøørret og sjørøye gjennom årlige ungfiskundersøkelser med kartlegging av artsfordeling, årsklassestyrke, tetthet og vekst, samt årlig gytefiskregistrering gjennom drivtellinger. Denne årsrapporten sammenstiller resultatene av undersøkelsene gjort i 2018. Den anadrome strekningen i Beiarelva fra flomålet og opp til Høgforsen er 25 km. Laks, sjøørret og sjørøye kan også vandre opp i flere sideelver, hvor Tollåga (ca. 5 km) og store Gjeddåga (0,6 km) er de største. Siden 2015 har ca. 50 gytelaks i året blitt innfanget i Beiarelva og flyttet oppstrøms Høgforsen med hensikt å utnytte det tilgjengelige produksjonsarealet oppstrøms fossen. Ungfisk ble samlet inn med elfiske på 18 stasjoner i hovedelva og 12 stasjoner i sideelver (anadrome og ikke-anadrome strekninger). Det ble fanget ungfisk av laks (n=945), ørret (n=538), røye (n=3), trepigget stingsild (n=4) og ål (n=2) under elfisket. De tre røyene var eldre (≥2+) ungfisk og ble fanget i Gråtåga, mens stingsild og ål bare ble fanget nederst i Beiarelva (st. 1 og 4). I anadrom del ble det ved elfiske totalt fanget 1326 laks og ørret. FordeIingen mellom laks og ørret var på henholdsvis 63 % og 37 %. I Beiarelva og sideelver ovafor Høgforsen ble det totalt fanget 111 laks (71%) og 46 ørret (29%). Laksungene, som stammer fra gyting av laks flyttet ovafor Høgforsen, var fordelt på årsyngel (63 stk.), ettåringer (37 stk.) og toåringer (11 stk.). Tettheten av ungfisk av laks og ørret er angitt ut fra antall fisk fanget på første elfiskerunde per 100 m2. Gjennomsnittlig observert tetthet av årsyngel (0+) for laks og ørret var på henholdsvis 15,5 og 12,4 fisk/100 m2 på anadrom strekning nedstrøms Høgforsen. For eldre ungfisk (≥1+) av laks og ørret var gjennomsnittlig tetthet henholdsvis 18,8 og 13,7 fisk/100 m2. Tallene fra 2018 viser i likhet med tallene fra 2017 (Sjursen m.fl., 2018) at bestanden av ungfisk av laks har blitt vesentlig mer tallrik de siste årene enn hva som var tilfelle under tidligere undersøkelser i elva i 2002 (Halvorsen, 2003) og i perioden 1975-1992 (Jensen m.fl., 1993). Oppstrøms Høgforsen var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) på 4,0 og 0,4 fisk/100 m2 for henholdsvis laks og ørret. For eldre ungfisk (≥1+) av laks og ørret var gjennomsnittlig tetthet henholdsvis 2,9 og 2,4 fisk/100 m2. Det ble fanget betraktelig mer ungfisk av laks oppstrøms Høgforsen i 2018 i forhold til i 2017. Mye av grunnen til dette skyldes betraktelig bedre elfiskeforhold i 2018, samt tilførsel av enda en årsklasse som følge av utsetting av gytefisk i 2017. Undersøkelsen i 2018 viser at tilslaget fra utsetningene av stamlaks i 2017 har gitt ett bra tilslag av årsyngel på to av stasjonene oppstrøms Høgforsen, fullt på høyde med flere av stasjonene i anadrom strekning. publishedVersion © NTNU Vitenskapsmuseet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.