Energieffektivisering av eksisterende boliger i Longyearbyen - Sett i lys av lønnsomhet, energisituasjon og behov for klimatilpasning

• Main Author: Haugan, Martin Berg
• Other Authors: Bjørberg, Svein
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NTNU 2018
• Subjects: Bygg- og miljøteknikk; Eiendomsledelse og forvaltning; Føre; Holte; Longyearbyen; Stige; Svalbard
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2562803

Oppgaven har til hensikt å vurdere om man bør gjøre energieffektiviserende tiltak på eksisterende bygninger i Longyearbyen. Oppgaven har til formål å vise hvor mye energi som kan spares og lønnsomheten for ulike energitiltak på et eksisterende småhus i Longyearbyen. På bakgrunn av Longyearbyens spesielle samfunnsutvikling og byggeskikk skal også energieffektivisering ses i sammenheng med tilstand til dagens bygningsmasse og energisituasjon. Oppgaven har også til hensikt å belyse hvordan eksisterende bygningsmasse kan måtte tilpasses et klima som er ventet å bli varmere og våtere. Tematikken er relevant for et stort omfang av eksisterende bygninger på Svalbard. På bakgrunn av stor spredning i byggeår og standard samt variasjon av hustyper er oppgaven avgrenset til å vurdere energitiltak for en konkret hustype i Longyearbyen. Referansehuset i oppgaven er basert på et av de ikoniske «Spisshusene» i Lia. Lønnsomhetsvurderinger av energitiltak vurderes i privatøkonomisk sammenheng og tar ikke i betraktning samfunnsøkonomisk aspekt. I beregningene er ikke klimagassutslipp medtatt på grunn av manglende datagrunnlag. Det er i litteraturstudiet funnet at energieffektivisering av eksisterende bygninger i Norge kan ha stor betydning for å nå overordnede mål om reduserte utslipp. Lønnsomhetsberegninger viser at energitiltak i eksisterende bygninger kan ha lavere tilbakebetalingstid enn i nye hus. Samtidig eksisterer barrierer som hindrer tilsynelatende lønnsomme prosjekter i å bli gjennomført. Det funnet behov for å tilpasse seg energisituasjonen i Longyearbyen ettersom dagens løsning har begrenset kapasitet og framtidig energikilde for Svalbard ikke er avklart. Framtidig klima er forventet å bli varmere og våtere og kan føre til behov for klimatilpasning. Rapporter belyser ulike barrierer rundt klimatilpasning i Norge. Det er gjennomført innledende samtaler med ulike aktører tilknyttet Longyearbyen og i sammenheng med dette ble problemstilling formulert og datagrunnlag for referansehuset innhentet. Videre er det gjennomført litteratursøk for å danne et teorigrunnlag og som en del av resultatet i oppgaven. Energibesparende effekt og lønnsomhet ved ulike energitiltak er beregnet i simuleringsprogrammet SIMIEN. Kostnader lagt til grunn i er basert på enhetspriser fra Holte Kalkulasjonsnøkkelen og det er gjennomført følsomhetsanalyser for nåverdiberegningene. Det er gjort en rekke antagelser og forenklinger for å simulere referansehuset og beregne kostnader. Usikkerhet knyttet til dette kan medføre at beregningene ikke gir et representativt bilde for alle Spisshusene. Energisituasjonen i Longyearbyen tilsier at bygningsmassen bør energieffektiviseres. Tiltak som gjør bygninger i Longyearbyen avhengig av mindre energi vil være bedre rustet til å møte mulige kapasitetsproblemer i framtiden. Samfunnsutvikling i Longyearbyen har medført andre brukerkrav enn tidligere. Det gir et eksempel på hvorfor vedlikeholds- og oppgraderingsinnsats bør ses i sammenheng med byggets evne til å møte nye krav. Bygg som skal energieffektiviseres bør også være klimatilpasset. Temperaturene er ventet å stige mot slutten av dette århundret og beregninger viser at fundamenter vil kunne få omfattende setninger og redusert bæreevne. På bakgrunn av dette anbefales det å vurdere at levetiden til fundamentene er minst like lang som beregnet tilbakebetalingstid for energitiltakene. I dag ligger deler av bebyggelsen i skredfarlig områder og det er i dag lite grunnlag for å si hvor mye som vil bli skredsikret. Energieffektiviseringstiltak bør også ses i sammenheng om skredutsatte områder vil være bebodd i framtiden. I 2018 startet tiltak som skredsikrer Spisshusene i Lia og legger til rette for bevaring og framtidig bruk av husene. Beregning av energibehov for referansehuset viser et årlig energibehov til oppvarming på 345 kWh/m2 og stemmer godt med erfaringstall for målt energiforbruk i boliger i Longyearbyen. Simulering av ulike energitiltak viser et betydelig potensial for besparelse av energi til oppvarming. Installering av balansert ventilasjonssystem har potensial for å redusere oppvarmingsbehovet men krever et forholdsvis tett hus. Simuleringer viser liten energibesparende effekt dersom lekkasjetallet i bygget er høyt og disse tiltakene anbefales å ses i sammenheng. Nåverdiberegningene viser at de utvalgte energitiltakene ikke vil tjenes inn med dagens energipriser. Beregninger med økt fjernvarmepris viser at flere av tiltakene være lønnsom innen antatt levetid. Etterisolering av gulvkonstruksjon er beregnet å ha lav lønnsomhet og anbefales ikke.