Samkjøring med mobilapplikasjon som framtidig transportløsning for utkantstrøk - Erfaringer fra prosjektet «S for Steigen»

• Main Author: Elvik, Torhild Andrea Schrøder
• Other Authors: Ryeng, Eirin Olaussen
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NTNU 2018
• Subjects: Bygg- og miljøteknikk; Transport; Bor; Føre; Nordland; Steigen
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2562560

I denne rapporten vurderer jeg potensialet for å bruke en telefonapplikasjon (app) til samkjøring i utkantstrøk. Hensikten er å bidra til å utvikle nye transportløsninger for distriktene, fordi store deler av Norges befolkning bor der. Der er ofte bilbruken høy og det kan tenkes at en slik applikasjon kan gi grunnlag for å samkjøre. Fokuset i denne studien har vært å se på faktorer som står i veien for eller bidrar til å danne en fungerende løsning. Jeg har undersøkt følgende tre forhold for å vurdere potensialet: Folks holdninger og adferd i møte med en applikasjon, potensielle reiser for samkjøring og applikasjonens funksjoner. Jeg har gjennomført et prosjekt som aksjonsforsker der jeg har tatt en aktiv og deltakende rolle i prosessen for å skape en forandring. Jeg igangsatte et prosjekt i min egen hjemkommune, Steigen i Nordland, hvor jeg forsøkte å få folk til å bruke samkjøringsappen «Same-Way». Jeg planla det hele ved hjelp av en resonnementskjede og brukte senere kjeden til å evaluere hvordan prosessen hadde utartet seg. En innledende forstudie med fem dybdeintervjuer ble brukt til å forberede markedsføring og datainnsamling. Facebook var den primære markedsføringskanalen, og fra prosjektets egen Facebook-side ble det samlet statistikk om brukerne som så innleggene. Jeg delte blant annet informasjon om appen og arrangerte konkurranser. Av brukerne med geografisk plassering i Steigen som så innleggene, valgte 40% å følge siden. I løpet av de 7 ukene som prosjektet pågikk ble det registret 105 nye brukere i Steigen eller med tilknytning til Steigen i Same-Ways database. Av disse var det 53 personer som la ut reiser, noen bare i forbindelse med konkurranser jeg arrangerte. Det ble lagt ut 80 enkeltreiser som antas å være reelle søk etter samkjøring. Det ble ikke avtalt og gjennomført noen samkjøringsreiser gjennom appen. En spørreundersøkelse ble delt på Facebook og på epost til en bedrift, og 135 personer svarte. Det kom fram at personer som hadde brukt Facebook til å tilby/etterspørre skyss eller var medlem av gruppen «Steigen Skyss&Frakt» på Facebook utgjorde minst 31% av dem som hadde lastet ned appen. Kvinner viste et større engasjement for prosjektet og samkjøring enn menn. Mange folk så ut til å være avventende og tok aldri skrittet med å laste ned appen selv om de var interesserte. Denne gruppen oppga i spørreundersøkelsen at de ikke hadde hatt behov for appen enda. Kombinasjonen av for få brukere over et stort område, for få reiser som ble lagt ut og at folk ikke opplevde å se annen aktivitet i appen, gjorde at folk ga opp å finne samkjøring og at det dukket opp færre nye brukere utover i forsøksperioden. To typer reiser skilte seg ut blant forespørslene som ble lagt ut i appen. De lange reisene til og fra Steigen utgjorde den største andelen av reisene med 61%. De resterende 39% var reiser innad i kommunen. Mer enn to tredjedeler av disse startet eller endte i kommunesenteret og mer enn to tredjedeler ville tilby skyss. Man fant igjen disse to typene reiser i respondentenes svar. Det fremkom at de lengre reisene var særlig aktuelle for unge og folk som ikke bor, men besøker og reiser i Steigen. Flere av dem som noen ganger reiser i Steigen hadde tatt skrittet og lastet ned appen. Blant respondentene som bodde i Steigen var bilholdet høyt. Disse oppga samtidig at miljøhensyn og det å kunne hjelpe hverandre var viktige argumenter for mer samkjøring, mens økt mobilitet ble valgt av relativt få. Etter erfaringene i Steigen ser det ut til at en framtidig samkjøringsapplikasjon bør være enklere utformet. At appen «matcher» de reisende er ikke nødvendig når reisene ofte starter og ender ved de samme sentrale stedene, og det kan snarere føre til at man går glipp av en mulighet til å samkjøre. Folk vil lete etter passende reiser selv og ikke være bundet av stedet og tidspunktet de selv fastsetter. Under de omstendighetene som var, hadde samkjøring lite potensial. Ved å satse på noen spesielle reiser og befolkningsgrupper, med en godt tilpasset løsning og erfaringene fra dette prosjektet, anser jeg at det er potensiale for en slik applikasjon. Det vil imidlertid kreve betydelig utvikling og tiltak. En klar sammenheng mellom innsatsen jeg gjorde som aksjonsforsker og de aktivitetene som oppstod viser at stimuli utenfra er nødvendig.