| Summary: | Denne kvalitative studien utforsker forholdet mellom elleve kommuner (Balsfjord, Berg, Dyrøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) og Senja og Halti Næringshage i Troms fylke. Aktørene arbeider på ulike måter med tilrettelegging for innovasjon og næringsutvikling, og er tilknyttet hverandre gjennom både formelle avtaler og ad hoc-kontakt. Næringshagene bidrar i kommunenes arbeid med nyetablerere, etablert næringsliv og regionale utviklingsprosjekter. Ved å belyse kommunenes forventninger til, og erfaringer med, næringshagenes utviklingsarbeid, bidrar studien til å framheve ulike faktorer som fremmer og hemmer hensiktsmessig samarbeid mellom aktørene. Samhandlingen mellom kommunene og næringshagene preges av store geografiske avstander, og kan sies å være definerende for måten aktørene samhandler. Studien finner at tillit, tilstedeværelse og forankring av prosjekter er essensielt for at næringshagene skal kunne fungere som effektive verktøy i kommunenes arbeid med innovasjon og utvikling. For at næringshagene skal kunne fungere som regionale utviklingsaktører, må alle kommuner i deres geografiske nedslagsfelt bli ivaretatt, noe som krever nær kjennskap til næringslivet og næringsmessige satsningsområder i hver enkelt kommune.
|
|---|