Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver

Denne oppgaven kartlegger atmosfærisk nedfall av 46 metaller i Mo Industripark og nærliggende bebyggelse ved hjelp av transplanterte moseprøver. Det er beregnet grad av anrikning i forhold til utgangsnivå (ueksponert mose) og forsøkt identifisert utslippskilder til metaller som er knyttet til aktivi...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Pettersen, Iselin Esp
Other Authors: Flaten, Trond Peder, Steinnes, Eiliv, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjemi
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Institutt for kjemi 2014
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/247983
id ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/247983
record_format openpolar
institution Open Polar
collection NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology)
op_collection_id ftntnutrondheimi
language Norwegian Bokmål
description Denne oppgaven kartlegger atmosfærisk nedfall av 46 metaller i Mo Industripark og nærliggende bebyggelse ved hjelp av transplanterte moseprøver. Det er beregnet grad av anrikning i forhold til utgangsnivå (ueksponert mose) og forsøkt identifisert utslippskilder til metaller som er knyttet til aktiviteter eller prosesser i industriområdet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2012.Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS og Glencore Manganese Norway AS er de mest relevante industribedriftene i området, og moseprøvene ble plassert med et formål om å kunne skille mellom disse utslippskildene. I tillegg ble noen moseprøver plassert i den hensikt å kartlegge bidrag fra deponier, massetransport, skrap- og slagghåndtering og lignende som er et antatt problem i industriparken. Det ble observert en anrikning i forhold til ueksponert mose for samtlige metaller. Det atmosfæriske nedfallet for 39 av oppgavens 46 metaller kan i varierende grad knyttes til utslipp fra Mo Industripark. Den geografiske fordelingen for disse metallene beskrives blant annet i form av kart. Nivåene avtar raskt fra utslippskilden(e) og nivåene ved Moheia og ellers i bybebyggelsen er betydelig lavere enn det som er funnet ved de tyngst eksponerte områdene i Mo Industripark. Det kan være at utvalgte områder i industriparken burde undersøkes med tanke på arbeidsmiljø. Lokalitetene lengst unna industriparken har konsentrasjoner ned mot utgangsnivå for de fleste metaller.Metallene som viser høyest ratio relativt til de ueksponerte moseprøvene er Cd, Cr, Mn, Pb og W. Maksimumsverdien for disse komponentene svarer til en økning på 200 ganger eller mer av utgangsnivå. De høyeste konsentrasjonene ble funnet for Al, Ca, Fe, Mg og Mn. For disse grunnstoffene er innholdet i mose naturlig høyt. I tillegg viser B, Ba, Hf, Mo, Nb, V, Zn og Zr forhøyede nivåer (> 30 ganger utgangsnivå). Etter den geografiske fordelingen å bedømme har mange metaller flere enn én viktig utslippskilde. Det er fem mulige kilder til atmosfærisk nedfall av metaller i Mo Industripark som utmerker seg; bedriftene Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS og Glencore Manganese Norway AS samt skraphåndtering og slaggbehandling. De relative bidragene fra de ulike utslippskildene i Mo Industripark er forsøkt belyst ved hjelp av statistisk multivariable analyser, faktoranalyser (FA). Spesifikk identifikasjon av utslippskilder i Mo Industripark har vist seg å være vanskelig på grunn av bedriftenes nære plasseringer. At de fleste metallene har utslipp fra mer enn en bedrift gjør denne oppgaven enda mer komplisert. Noen mønster er likevel mer tydelig enn andre. Mn er høyest nær Glencore, noe som var forventet på grunn av bedriftens produksjon av silikomangan. Ag, Al, B, Ba, Bi, Ca, Cr, Fe, Hf, Hg, Mo, Nb, V, W og Zr viser maksimumsverdier nær Celsa. Konsentrasjoner av As, Be, Ce, Co, La, Nd, Sc, Th og Tl er høyest i området omkring Fesil og Glencore. Cd, Pb, and Zn viser høyeste nivåer ved Celsas skraplager, som også er påvirket av massetransport og slaggbehandling. Celsas utslipp avhenger av kvaliteten på skrapmetallet som kjøpes inn. Smelting av skrap med varierende sammensetning kan være forklaringen på det brede spekteret av metaller (inkludert Mo, Nb, W og Zr) som slippes ut fra denne bedriften. Den geografiske fordelingen som er funnet kan benyttes som en kunnskapsdatabase og peke ut områder som muligens bør undersøkes nærmere og/eller der det gjennomføres tiltak som kan redusere utslippet av metaller. Dette gjelder først og fremst området omkring Celsas slaggbehandling som i tillegg til slaggbehandlingen er utsatt for pipeutslipp og diffuse utslipp, området vest for anlegget til Fesil og Glencore og området omkring skraplageret. Denne undersøkelsen kan ikke si noe om biologisk tilgjengelighet eller eventuelle miljø-konsekvenser av metallene som rapporteres i dette studiet. For metallene som opptrer i relativt lave konsentrasjoner kan en riktignok med stor grad av sannsynlighet utelukke konsekvenser av betydning.
author2 Flaten, Trond Peder
Steinnes, Eiliv
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjemi
format Master Thesis
author Pettersen, Iselin Esp
spellingShingle Pettersen, Iselin Esp
Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver
author_facet Pettersen, Iselin Esp
author_sort Pettersen, Iselin Esp
title Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver
title_short Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver
title_full Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver
title_fullStr Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver
title_full_unstemmed Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver
title_sort metallbelastning i mo i rana studert ved transplanterte moseprøver
publisher Institutt for kjemi
publishDate 2014
url http://hdl.handle.net/11250/247983
long_lat ENVELOPE(14.133,14.133,66.310,66.310)
ENVELOPE(12.343,12.343,65.497,65.497)
geographic Mo i Rana
Norway
Skille
geographic_facet Mo i Rana
Norway
Skille
genre Mo i Rana
genre_facet Mo i Rana
op_source 206
op_relation 724979
ntnudaim:8591
http://hdl.handle.net/11250/247983
_version_ 1766069897780002816
spelling ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/247983 2023-05-15T17:13:00+02:00 Metallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøver Atmospheric Deposition of Metals in Mo i Rana Studied by Means of Moss Bags Pettersen, Iselin Esp Flaten, Trond Peder Steinnes, Eiliv Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjemi 2014 http://hdl.handle.net/11250/247983 nob nob Institutt for kjemi 724979 ntnudaim:8591 http://hdl.handle.net/11250/247983 206 Master thesis 2014 ftntnutrondheimi 2019-09-17T06:49:17Z Denne oppgaven kartlegger atmosfærisk nedfall av 46 metaller i Mo Industripark og nærliggende bebyggelse ved hjelp av transplanterte moseprøver. Det er beregnet grad av anrikning i forhold til utgangsnivå (ueksponert mose) og forsøkt identifisert utslippskilder til metaller som er knyttet til aktiviteter eller prosesser i industriområdet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2012.Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS og Glencore Manganese Norway AS er de mest relevante industribedriftene i området, og moseprøvene ble plassert med et formål om å kunne skille mellom disse utslippskildene. I tillegg ble noen moseprøver plassert i den hensikt å kartlegge bidrag fra deponier, massetransport, skrap- og slagghåndtering og lignende som er et antatt problem i industriparken. Det ble observert en anrikning i forhold til ueksponert mose for samtlige metaller. Det atmosfæriske nedfallet for 39 av oppgavens 46 metaller kan i varierende grad knyttes til utslipp fra Mo Industripark. Den geografiske fordelingen for disse metallene beskrives blant annet i form av kart. Nivåene avtar raskt fra utslippskilden(e) og nivåene ved Moheia og ellers i bybebyggelsen er betydelig lavere enn det som er funnet ved de tyngst eksponerte områdene i Mo Industripark. Det kan være at utvalgte områder i industriparken burde undersøkes med tanke på arbeidsmiljø. Lokalitetene lengst unna industriparken har konsentrasjoner ned mot utgangsnivå for de fleste metaller.Metallene som viser høyest ratio relativt til de ueksponerte moseprøvene er Cd, Cr, Mn, Pb og W. Maksimumsverdien for disse komponentene svarer til en økning på 200 ganger eller mer av utgangsnivå. De høyeste konsentrasjonene ble funnet for Al, Ca, Fe, Mg og Mn. For disse grunnstoffene er innholdet i mose naturlig høyt. I tillegg viser B, Ba, Hf, Mo, Nb, V, Zn og Zr forhøyede nivåer (> 30 ganger utgangsnivå). Etter den geografiske fordelingen å bedømme har mange metaller flere enn én viktig utslippskilde. Det er fem mulige kilder til atmosfærisk nedfall av metaller i Mo Industripark som utmerker seg; bedriftene Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS og Glencore Manganese Norway AS samt skraphåndtering og slaggbehandling. De relative bidragene fra de ulike utslippskildene i Mo Industripark er forsøkt belyst ved hjelp av statistisk multivariable analyser, faktoranalyser (FA). Spesifikk identifikasjon av utslippskilder i Mo Industripark har vist seg å være vanskelig på grunn av bedriftenes nære plasseringer. At de fleste metallene har utslipp fra mer enn en bedrift gjør denne oppgaven enda mer komplisert. Noen mønster er likevel mer tydelig enn andre. Mn er høyest nær Glencore, noe som var forventet på grunn av bedriftens produksjon av silikomangan. Ag, Al, B, Ba, Bi, Ca, Cr, Fe, Hf, Hg, Mo, Nb, V, W og Zr viser maksimumsverdier nær Celsa. Konsentrasjoner av As, Be, Ce, Co, La, Nd, Sc, Th og Tl er høyest i området omkring Fesil og Glencore. Cd, Pb, and Zn viser høyeste nivåer ved Celsas skraplager, som også er påvirket av massetransport og slaggbehandling. Celsas utslipp avhenger av kvaliteten på skrapmetallet som kjøpes inn. Smelting av skrap med varierende sammensetning kan være forklaringen på det brede spekteret av metaller (inkludert Mo, Nb, W og Zr) som slippes ut fra denne bedriften. Den geografiske fordelingen som er funnet kan benyttes som en kunnskapsdatabase og peke ut områder som muligens bør undersøkes nærmere og/eller der det gjennomføres tiltak som kan redusere utslippet av metaller. Dette gjelder først og fremst området omkring Celsas slaggbehandling som i tillegg til slaggbehandlingen er utsatt for pipeutslipp og diffuse utslipp, området vest for anlegget til Fesil og Glencore og området omkring skraplageret. Denne undersøkelsen kan ikke si noe om biologisk tilgjengelighet eller eventuelle miljø-konsekvenser av metallene som rapporteres i dette studiet. For metallene som opptrer i relativt lave konsentrasjoner kan en riktignok med stor grad av sannsynlighet utelukke konsekvenser av betydning. Master Thesis Mo i Rana NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Mo i Rana ENVELOPE(14.133,14.133,66.310,66.310) Norway Skille ENVELOPE(12.343,12.343,65.497,65.497)