Effects of Crude Oil Water Accommodated Fractions (WAF) on the Escape Behaviour in Calanus finmarchicus Gunnerus (Copepoda)

• Main Author: Fines, Ida
• Other Authors: Olsen, Anders Johny, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for biologi
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: Institutt for biologi 2012
• Subjects: ntnudaim:6809; MBI Biologi; Fysiologi; Barentshav*; Calanus finmarchicus
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/244947

SammendragDen dominerende planktonorganismen i Atlanterhavet og Barentshavet er den calanoide kopepoden Calanus finmarchicus. Den er en nøkkelart i den marine næringskjeden, og har evnen til å lagre store mengder fett, som kan være den viktigste opptaksruten for lipofile forurensende stoffer til høyere trofiske nivå. C. finmarchicus er derfor betraktet som en økologisk relevant forsøks art.Ettersom en upassende respons til miljøbestemte og fysiologisk stimuli, som en årsak av toksiske effekter av forurensende stoffer, kan ha atskillige konsekvenser for overlevelse, selv på konsentrasjoner under dødelig nivå, er det viktig å undersøke adferds indikatorer for akvatisk toksisitet. Det ble totalt gjennomført fire eksponerings serier, hvor eksponerings media var WAFs basert på fersk og forvitret råolje. Eksponeringstiden var 24, 48, 72 og 96 timer. Endringer i flukt respons som en årsak av narkose indusert av olje eksponering ble målt. Parameterne som ble målt var flukt respons frekvens, flukt respons latens tid og utmattende effekter av repetitive hydrodynamiske forstyrrelser. Resultatet fra forvitret og fersk råolje eksponeringer viser at det skjer en nedgang i flukt respons frekvenser selv på konsentrasjoner langt under dødelig nivå, for alle eksponerings tider. Det ble derimot ikke funnet noen klar korrelasjon mellom råolje eksponering og endinger i latens tid eller utmattende effekter av repetitiv hydrodynamiske forstyrrelser.Tilstedeværelsen av signifikant reduksjon i flukt respons frekvenser i C. finmarchicus indikerer at endringer i flukt adferd kan fungere som endepunkt for toksiske effekter, av kjemikalier med konsentrasjoner under dødelig nivå, og kan blir brukt som en økologisk relevant biomarkør.