Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.

Hensikten med denne oppgaven er å vurdere bæreevnen og tilstanden til østre del av Tjeldsundbrua i Troms fylke. Brua sto ferdig i 1967 og er en del av europavei 10, som forbinder Hinnøya med fastlandet. Den østre delen består av betongviadukter med sirkulære betongsøyler. Brua er av typen bjelke-pla...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Kolnes, Elisabeth
Other Authors: Kanstad, Terje
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2016
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2420204
id ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/2420204
record_format openpolar
institution Open Polar
collection NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology)
op_collection_id ftntnutrondheimi
language Norwegian Bokmål
topic Bygg- og miljøteknikk (2-årig)
Prosjektering av konstruksjoner
spellingShingle Bygg- og miljøteknikk (2-årig)
Prosjektering av konstruksjoner
Kolnes, Elisabeth
Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
topic_facet Bygg- og miljøteknikk (2-årig)
Prosjektering av konstruksjoner
description Hensikten med denne oppgaven er å vurdere bæreevnen og tilstanden til østre del av Tjeldsundbrua i Troms fylke. Brua sto ferdig i 1967 og er en del av europavei 10, som forbinder Hinnøya med fastlandet. Den østre delen består av betongviadukter med sirkulære betongsøyler. Brua er av typen bjelke-platebru med T-formet tverrsnitt og har en totallengde på 115 m som fordeler seg ut over åtte spenn. Hele østre del av brua er slakkarmert og har to kjørefelt med føringsbredde på totalt 7,5 m. Tjeldsundbrua er klassifisert til Bruklasse 10 T 50. Basert på to inspeksjonsrapporter, utarbeidet av Multiconsult og Ragnhild Lokna Nygård på vegne av Statens vegvesen, er det utført en tilstandsvurdering av den østre delen av brua. Det ble gjennomført materialundersøkelser av overdekning, karbonatiseringsdybde og kloridinnhold. Prøveresultatene tilsier at betongen hovedsakelig er utsatt for alkalieraksjoner, kloridinntrengning og armeringskorrosjon. Totalvurderingen av brua tilsier at den generelle tilstanden er god, selv om betongen er utsatt for flere typer skademekanismer. Skadeomfanget i betongen er såpass omfattende at det bør igangsettes tiltak for å reparere disse, samt forebygge mot videre problemer. Det vil allerede koste betydelige summer å reparere skadene på brua, men skadeomfanget vil bli større og dyrere om dette utsettes. Rammeprogrammet NovaFrame vil benyttes til å modellere og analysere brua for å finne de dimensjonerende snittkreftene. Programmet finner dimensjonerende moment- og skjærkraft i de mest kritiske snittene. Lastene og lastkombinasjonene benyttet i analysen er beregnet i henhold til Håndbok 238 Bruklassifisering. Flere av lastene i NovaFrame er verifisert med håndberegninger. I tillegg er de dimensjonerende kreftene fra NovaFrame verifisert med håndberegninger av lastkombinasonene med snittkreftene fra de ulike lastene hentet fra analysen. Det er gjennomført en kapasitetskontroll av brua i bruddgrense i henhold til NS 3473 Prosjektering av konstruksjoner. Kontrollen er basert på ferdigbrutegningene fra Statens vegvesen. Det er kun utført moment- og skjærkapasitetskontroll av de mest kritiske snittene i lengde- og tverretning på brua. Det er feltmoment mellom akse 1 og 2, støttemoment i akse 2, og skjærkraft i avstand d fra akse to som er kontrollert. Resultatet fra kapasitetskontrollen i lengderetning tilsier at momentkapasiteten i felt og støtte ikke er tilstrekkelig. Det er 9 % for lite kapasitet i feltmomentet og hele 30 % for lite kapasitet i støttemomentet. Skjærkapasiteten i lengderetning er derimot tilstrekkelig. I tverretning er momentkapasiteten tilstrekkelig, men skjærkapasiteten blir overskredet med 30 %. Ettersom brua ble prosjektert etter gammelt regelverk da man ikke regnet med lastene i bruddgrense, men antok lineært elastisk oppførsel i betongen og regnet på spenningene, er det å forvente at kapasiteten ikke er stor nok i henhold til regelverket gitt i NS 3473. En totalvurdering av Tjeldsundbrua fastslår at kapasiteten i prosjektert tilstand ikke er tilstrekkelig for gjeldende regelverk og bruklasse. Skadene på brua har ikke blitt tatt i betraktning under kapasitetskontrollen. Skadene er med på å påvirke kapasiteten og den vil derfor reelt sett være dårligere enn kapasiteten i prosjektert tilstand som er kontrollert i denne oppgaven. Selv om kapasiteten er overskredet er brua fortsatt i bruk. Ettersom brua er såpass lang og i tillegg ligger i et lite trafikkert område er det lite sannsynlig at de mest kritiske tilfellene for trafikklast vil oppstå.
author2 Kanstad, Terje
format Master Thesis
author Kolnes, Elisabeth
author_facet Kolnes, Elisabeth
author_sort Kolnes, Elisabeth
title Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
title_short Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
title_full Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
title_fullStr Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
title_full_unstemmed Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
title_sort beregning av betongbru med betydelig skadeomfang.
publisher NTNU
publishDate 2016
url http://hdl.handle.net/11250/2420204
long_lat ENVELOPE(15.404,15.404,68.323,68.323)
ENVELOPE(16.579,16.579,68.628,68.628)
ENVELOPE(19.515,19.515,69.266,69.266)
geographic Hinnøya
Tjeldsundbrua
Troms Fylke
geographic_facet Hinnøya
Tjeldsundbrua
Troms Fylke
genre Hinnøya
Troms
genre_facet Hinnøya
Troms
op_source 170
op_relation ntnudaim:15200
http://hdl.handle.net/11250/2420204
_version_ 1766024610018492416
spelling ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/2420204 2023-05-15T16:34:39+02:00 Beregning av betongbru med betydelig skadeomfang. Kolnes, Elisabeth Kanstad, Terje 2016 http://hdl.handle.net/11250/2420204 nob nob NTNU ntnudaim:15200 http://hdl.handle.net/11250/2420204 170 Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Prosjektering av konstruksjoner Master thesis 2016 ftntnutrondheimi 2019-09-17T06:52:03Z Hensikten med denne oppgaven er å vurdere bæreevnen og tilstanden til østre del av Tjeldsundbrua i Troms fylke. Brua sto ferdig i 1967 og er en del av europavei 10, som forbinder Hinnøya med fastlandet. Den østre delen består av betongviadukter med sirkulære betongsøyler. Brua er av typen bjelke-platebru med T-formet tverrsnitt og har en totallengde på 115 m som fordeler seg ut over åtte spenn. Hele østre del av brua er slakkarmert og har to kjørefelt med føringsbredde på totalt 7,5 m. Tjeldsundbrua er klassifisert til Bruklasse 10 T 50. Basert på to inspeksjonsrapporter, utarbeidet av Multiconsult og Ragnhild Lokna Nygård på vegne av Statens vegvesen, er det utført en tilstandsvurdering av den østre delen av brua. Det ble gjennomført materialundersøkelser av overdekning, karbonatiseringsdybde og kloridinnhold. Prøveresultatene tilsier at betongen hovedsakelig er utsatt for alkalieraksjoner, kloridinntrengning og armeringskorrosjon. Totalvurderingen av brua tilsier at den generelle tilstanden er god, selv om betongen er utsatt for flere typer skademekanismer. Skadeomfanget i betongen er såpass omfattende at det bør igangsettes tiltak for å reparere disse, samt forebygge mot videre problemer. Det vil allerede koste betydelige summer å reparere skadene på brua, men skadeomfanget vil bli større og dyrere om dette utsettes. Rammeprogrammet NovaFrame vil benyttes til å modellere og analysere brua for å finne de dimensjonerende snittkreftene. Programmet finner dimensjonerende moment- og skjærkraft i de mest kritiske snittene. Lastene og lastkombinasjonene benyttet i analysen er beregnet i henhold til Håndbok 238 Bruklassifisering. Flere av lastene i NovaFrame er verifisert med håndberegninger. I tillegg er de dimensjonerende kreftene fra NovaFrame verifisert med håndberegninger av lastkombinasonene med snittkreftene fra de ulike lastene hentet fra analysen. Det er gjennomført en kapasitetskontroll av brua i bruddgrense i henhold til NS 3473 Prosjektering av konstruksjoner. Kontrollen er basert på ferdigbrutegningene fra Statens vegvesen. Det er kun utført moment- og skjærkapasitetskontroll av de mest kritiske snittene i lengde- og tverretning på brua. Det er feltmoment mellom akse 1 og 2, støttemoment i akse 2, og skjærkraft i avstand d fra akse to som er kontrollert. Resultatet fra kapasitetskontrollen i lengderetning tilsier at momentkapasiteten i felt og støtte ikke er tilstrekkelig. Det er 9 % for lite kapasitet i feltmomentet og hele 30 % for lite kapasitet i støttemomentet. Skjærkapasiteten i lengderetning er derimot tilstrekkelig. I tverretning er momentkapasiteten tilstrekkelig, men skjærkapasiteten blir overskredet med 30 %. Ettersom brua ble prosjektert etter gammelt regelverk da man ikke regnet med lastene i bruddgrense, men antok lineært elastisk oppførsel i betongen og regnet på spenningene, er det å forvente at kapasiteten ikke er stor nok i henhold til regelverket gitt i NS 3473. En totalvurdering av Tjeldsundbrua fastslår at kapasiteten i prosjektert tilstand ikke er tilstrekkelig for gjeldende regelverk og bruklasse. Skadene på brua har ikke blitt tatt i betraktning under kapasitetskontrollen. Skadene er med på å påvirke kapasiteten og den vil derfor reelt sett være dårligere enn kapasiteten i prosjektert tilstand som er kontrollert i denne oppgaven. Selv om kapasiteten er overskredet er brua fortsatt i bruk. Ettersom brua er såpass lang og i tillegg ligger i et lite trafikkert område er det lite sannsynlig at de mest kritiske tilfellene for trafikklast vil oppstå. Master Thesis Hinnøya Troms NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Hinnøya ENVELOPE(15.404,15.404,68.323,68.323) Tjeldsundbrua ENVELOPE(16.579,16.579,68.628,68.628) Troms Fylke ENVELOPE(19.515,19.515,69.266,69.266)