Parallelle personnavn i et trespråklig miljø

• Main Author: Lindgren, Anna-Riitta
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: unknown
• Published: Novus forlag 2012
• Subjects: Bygda; Kautokeino; Nordreisa; Reisadalen; Øvre; samisk
• Online Access: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/869

Målsettinga med denne artikkelen er å beskrive eksistens og muntlig bruk av parallelle norske, kvenske og samiske personnavn i et nordnorsk lokalsamfunn. Materialet stammer hovedsakelig fra 1970-tallet og består av navn på fastboende i øvre Reisadalen i Nordreisa (på kvensk Raisi, på nordsamisk Ráisa) og på flyttsamer fra Kautokeino (på nordsamisk Guovdageaidnu, på kvensk Koutokeino) som oppholdt seg årlig fra mai-juni til september-november i Nordreisa. Samer snakket bare samisk (nordsamisk) med hverandre, mens det foregikk et språkskifte fra kvensk til norsk blant kvener, slik at denne gruppa brukte to språk med hverandre. Den eldre generasjonen kvener i Reisadalen var på den tiden aktivt tospråklige og de hadde som regel et offisielt norsk navn og et uoffisielt kvensk navn som begge ble alminnelig brukt muntlig på bygda. Flyttsamer var to- eller trespråklige da mange av dem også snakket kvensk. Alle samer hadde et offisielt navn og et uoffisielt samisk navn, og mange av samene født senest i midten av 1940-årene hadde også et kvensk navn. Offisielle navn og kvenske navn på flyttsamer ble brukt av reisaværinger, - mens de samiske navnene var mindre kjent blant reisaværinger, og de ble brukt bare blant samer. Samiske og kvenske navn på flyttsamer var også brukt blant samer i nærområder i Finland og Sverige, mens de offisielle navnene på norske flyttsamer var mindre kjent der. - De samiske og kvenske personnavnene har en finsk-ugrisk struktur som begynner med et slektsnavn, et patronym, et metronym eller et stedsnavn og slutter med døpenavnet. Alle parallelle navn på flyttsamer viser etnisk tilhørighet, også de offisielle navnene, mens de norske navnene på kvener tildekker den kvenske bakgrunnen. - Én grunn til bruk av parallelle navn har vært at kirken tidligere ikke har akseptert samiske og finske/kvenske navn. Etter at nordsamisk ble et offisielt språk i 1990-årene, har de parallelle samiske og norske navnene blitt i noen grad synlige i offisielle samiske sammenhenger hvor nordsamisk brukes både muntlig og skriftlig.- Nøkkelord: personnavn, flerspråklighet, sosioonomastikk, kvensk, samisk, norsk, etnisitet