Overvåking og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk ved bruk av miljø-DNA

• Main Authors: Engesmo, Anette, Knudsen, Steen Wilhelm, Christensen, Guttorm, Hesselsøe, Martin, Anglès d'Auriac, Marc
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for vannforskning 2019
• Subjects: Miljø DNA; Environmental DNA; Miljøovervåkning; Environmental monitoring; Fremmed ferskvannsfisk; Intrusive freshwater fish; Molekylær overvåkning; Molecular monitoring; VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400; VDP::Mathematics and natural scienses: 400; Finnmark; Pukkellaks
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2652663

Prosjektleder Anette Engesmo Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet og målsetningen var å utvikle og teste ut et system for bruk av miljø-DNA som supplerende verktøy i overvåkning og kartlegging av fremmed ferskvannsfisk for forvaltningen. Vi har testet ulike eksisterende metodikk for feltarbeid, prøvetaking og molekylære protokoller og forenklet disse der dette har vært mulig. I denne rapporten sammenfatter vi erfaringene gjort i alle deler av prosessen, fra felt til ferdig data, og gir anbefalinger om prioriteringer og veien videre for perfeksjonering av dette potensielt viktige verktøyet for miljøforvaltningen. Det er ikke gjennomført omfattende feltprøvetakning i dette prosjektet. Eksisterende prøvetakningsprotokoll for bruk av Sterivex-filter er blitt forenklet ved at filtreringen gjøres i felt og filteret fikseres på ATL-buffer og oppbevares i romtemperatur. Denne behandlingen av filtrene ser ut til å medføre et visst tap av DNA, men er samtidig en betydelig forenkling for prøvetaker ved at man kan unngå å ta med tørris i felt. Videre har vi benyttet en ny qPCR polymerase, noe som ser ut til å minimere påvirkningen av inhibitorer i miljø-DNA. Eksisterende qPCR markører for gjedde, abbor, ørekyt, karuss, mort, karpe, regnbueørret og pukkellaks er blitt validert og testet på miljø-DNA. Det ble gjennomført en modifisering av markøren for karpe for å eliminere «støy» i qPCR reaksjonen. Vi kunne ikke påvise ørekyt fra noen lokaliteter, men vi mener dette var reelle negative prøver og ikke reflekterer svakheter ved markøren. Tidligere benyttet markør for bekkerøye viste seg ikke å fungere, og det foreligger derfor ikke resultater for denne arten. Resultatene for pukkellaks var særs gode, og vi hadde tydelig deteksjon av arten fra alle prøvetatte elver i Finnmark. Det har blitt utviklet nye qPCR markører for sørv, suter og solabbor. Ved videre utvikling av metodikk bør det legges vekt på prøvetaking på optimal tid på året (for eksempel gytetid), og det bør også undersøkes hvorvidt ...