Effekter på laks (Salmo salar) ved eksponering for monokloramin

• Main Authors: Hagen, Anders Gjørwad, Hytterød, Sigurd, Olstad, Kjetil, Garmo, Øyvind Aaberg, Darrud, Mari, Holter, Tobias Houge, Martínez Francés, Elena, Höglund, Erik, Uhlig, Silvio, Fæste, Christiane Kruse, Ivanova, Lada, Gjessing, Mona Cecilie
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk Insitutt for Vannforskning 2019
• Subjects: Atlantisk laks; Atlantic salmon; Monokloramin; Monochloramine; Fysiologi; Physiology; Gyrodactylus salaris L; VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400; VDP::Mathematics and natural scienses: 400; Hagen; Laksen; Salmo salar
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2596437

Prosjektleder Anders Gjørvad Hagen Det er gjort flere eksperimentelle forsøk med formål å utvikle klor som behandling mot Gyrodactylus salaris i elver. Gjennom disse forsøkene er det funnet at svært lave konsentrasjoner av klor tilsatt som monokloramin, kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på laksen. Klor kan være giftig for fisk, og flere arter innenfor laksefamilien (Salmonidae) er beskrevet som svært følsomme for klor. Det er imidlertid stor variasjon i oppgitte konsentrasjoner for akutt giftighet. Kronisk giftighet for klor er observert etter eksponering for residualt klor helt ned i 3 μg/l, men da over en eksponeringsperiode på 12 uker. Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om, og eventuelt hvordan, ettårige og toårige laksunger påvirkes av eksponering for klorkonsentrasjoner som er relevant for behandling mot parasitten. Det ble også undersøkt om fisken evner å restituere eventuelle subletale effekter fra kloreksponeringen. Eksponering for vann tilsatt 30 og 60 μg klor/l ga kun små blodfysiologiske forandringer hos fisken. Alle fysiologiske forandringene, med unntak av reduserte hematokritverdier hos gruppen med ettåringer, restituerte også raskt etter endt kloreksponering. Kloreksponeringen ga ingen patologiske forandringer i gjellene, og det ble ikke registrert vesentlige forskjeller i protein- og metabolittsammensetningen i slimlaget til kloreksponert fisk sammenlignet med kontrollfisk. Det var liten forskjell i fysiologisk effekt på laksungene som ble eksponert for de to klordosene. Dette gir en viss grad av fleksibilitet ved dosering av kloramin til et vassdrag, og lokale variasjoner i klorkonsentrasjon kan tolereres av fisken. Forsøket indikerer at laksunger kan eksponeres i inntil 17 dager for dobbelt så høy klordose som tidligere har vist seg å fjerne parasitten fra laks i løpet av 2-4 dager. En slik fleksibilitet representerer en robusthet for eventuell bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris. ...