Tilførselsprogrammet 2011. Overvåking av forsuring av norske farvann

• Main Authors: Chierici, M., Sørensen, Kai, Johannessen, Truls, Børsheim, Knut Yngve, Olsen, Are, Yakushev, Evgeniy, Omar, Abdirahman, Blakseth, Tomas Adler
• Other Authors: Green, N. - Project manager
• Format: Report
• Language: unknown
• Published: Norsk institutt for vannforskning 2012
• Subjects: marine miljøgifter; VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400; havforsuring; overvåking; norskehavet; norske farvann; ocean acidification; monitoring; norwegian sea; norwegian seas; Bergen; Bjørnøya; Fugløya; Gimsøy; Kirknes; Klif; Longyearbyen; Niva; Nordsjøen; Norwegian Sea; Svinøy; Tromsø; Verdier; Øvre; Barentshav*; Fugløy*; Kirkenes; Norskehav*; Ocean acidification
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/215966

Denne rapporten gjelder undersøkelser av havforsuring som er utført av IMR, NIVA og BCCR i oppdrag fra Klif i 2011. Den er basert på målinger mellom Bergen-Kirknes og Tromsø-Longyearbyen utført av NIVA. Prøvetaking av vertikalen fra Torungen-Hirtshals, Svinøy-NW, Gimsøy-NW og Fugløya-Bjørnøya er utført av IMR. Resultatene fra Norskehavet viser en klar sesongvariasjon i øvre 100 m av vannsøylen, som for det meste er styrt av styrken på primærproduksjonen. I tillegg påvirkes karboninnholdet av kystvannet som brer seg vestover i løpet av sommeren. Metningsgraden for aragonitt (Ar) er mellom 1.95 til 1.6 på 300 m dyp. I Norskehavet befinner =1.6 seg på 500 m dyp, og i Nordsjøen på ca 200 m. I Norskehavet er det undermetning fra like under 1500 meters dyp av aragonitt og overmetning av kalsitt i hele vannsøylen. I Barentshavet lå Ar mellom 1.07-2.62 med min. verdier i kystområdet mellom Kirkenes og Tromsø i januar (1.07-2.03), mens Ar var 1.49-2.52 i desember, og karakterisert av en stor variasjon fra 1.67 til 2.62 som skyldes en økt biologisk produksjon. Historiske data er sammenlignet på Havforskningens hydrografiske seksjoner i 2011 og CARINA databasen. Primært ble data fra 1997-2011 i nord-vestlig retning fra Gimsøy og Svinøy benyttet for å studere trender i Norskehavet, men analysen omfatter også data fra Barentshavet. Trender viser en økning av karbonkonsentrasjonene målt i 2011 relativt til historiske data. Dette gjenspeiler hovedsakelig havets opptak av menneskeskapt CO2. Konklusjonen er at de fleste områder studert i denne rapporten er mettet i forhold til kalsitt, og undermetning av aragonitt viser seg på 1500 meters dyp i Norskehavet. Klif