Granat i Nordland - vurdering av utnyttelse av granat i fast fjell med spesielt fokus på Salten-regionen

• Main Authors: Lindahl, Ingvar, Vrålstad, Tore
• Format: Report
• Language: Norwegian
• Published: 2009
• Subjects: SKARN; INDUSTRIMINERALER; GRANAT; ABRASJON; Båsmoen; Bodø; Fjell; Gildeskål; Granat; Helgeland; Hemnes; Kjerringøy; Rødøy; Sitter; Sørfold; Korgen; Nordland; Rana; Salten; Steigen
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2664673

Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten. \rDet er undersøkt lokaliteter på Helgeland (Hemnes, Rana og Rødøy kommuner) og Salten (Gildeskål, Bodø, Sørfold og Steigen kommuner). Det er fokusert på skarnforekomster med granat og granatglimmerskifer. Det er i flere områder funnet at bergartene har mer enn 20 % granat, høyest innhold i skarn fra Båsmoen og Korgen. På de fleste lokalitetene har granatene i granatglimmerskifrene mange inneslutninger og er uten idiomorf krystallform. Granat fra disse lokalitetene kan sannsynligvis ikke utnyttes som abrasiv. \rStørst potensial for utnyttelse har granatene i Sørfold og Kjerringøy i Bodø. Det bør fokuseres på å undersøke om granatene på Buviknakken i Sørfold kan utnyttes som abrasiv. Her er granatene idiomorfe med krystallstørrelse fra 2 cm til 2 mm. Granatene sitter i en matriks som er ganske bløt og som består vesentlig av sericitt og kloritt som antas gunstig for knusing og mineralseparasjon. Granatglimmerskiferen på Buviknakken er ikke kartlagt i detalj, men så langt er det et potensial for store reserver. Det er kun gjort innledende forsøk med mineralseparasjon basert på gravimetriske og magnetiske egenskaper. \rDen videre undersøkelsen av granatene på Buviknakken må omfatte kartlegging av det tektonisk komplekse området for å dokumentere reservene. Videre må egenskapene oppredning av bergarten og de mekaniske egenskapene til granaten testes. Det må også undersøkes hvordan den fungerer med sandblåsing og kutting med vannjet. Det arbeides med å få en industripartner med kompetanse inn i prosjektet. Hensikten med denne rapporten er å legge fram de dataene vi ...