| Summary: | Den norske oppdrettsbransjen har i de siste tiårene vært i stadig utvikling, og har vokst til å bli en betydelig næring i Norge. Med utgangspunkt i lange og stolte fiskeritradisjoner, kombinert med gunstige klimatiske forhold, har forutsetningene for næringen vært gode. Bransjen har gjennom innovasjon og teknologiske løsninger sikret seg en verdensledende posisjon innen oppdrett av laks og ørret. Samtidig blir bransjen i dag preget av sykdommer som lakselus og strenge reguleringer, som fører til lav tilbudsvekst i produksjonsvolum. Et fokus på hva som driver lønnsomheten er dermed av stor betydning. Formålet med denne utredningen har derfor vært å utforske kilder til lønnsomhetsvariasjoner blant norske oppdrettsselskap. Studieobjektet i utredningen har vært de 11 største norske oppdrettsselskapene. Fra de utvalgte oppdrettsselskapene har vi hentet inn regnskapsinformasjon og annen relevant informasjon for tidsperioden 2006-2015. I utredningen fokuserer vi på hvordan makroomgivelsene, bransjen og karakteristika ved oppdrettsselskapene kan påvirke lønnsomheten, samt forklare de relative lønnsomhetsprestasjonene. Utredningen har både kvantitative og kvalitative elementer, men benytter primært kvantitative analyseteknikker til å komme frem til signifikante årsakssammenhenger. Våre hovedfunn er at produktmiks, videreforedling, fôrproduksjon, lokalisering og eierskap er betydelige drivere av lønnsomhetsvariasjoner blant selskapene i vårt utvalg. Produktmiks, hvorvidt man produserer andre produkter enn laks, har en klar negativ lønnsomhetseffekt. Relatert til dette viser også videreforedling, om selskapet bearbeider fisken, en klar negativ effekt på lønnsomhetsprestasjoner. Begge disse faktorene kan settes i relasjon til å ha en mer kompleks produksjonsprosess, som for eksempel kan kreve mer koordinering. Videre har faktoren fôrproduksjon, om selskapet har egen fôrproduksjon eller kjøper fra en ekstern tilvirker, en positiv sammenheng med lønnsomhet. Dette kan tyde på at selskapene med egen fôrproduksjon har oppnådd økt lønnsomhet ved å ta del i et lønnsomt marked eller ved å redusere transaksjons- og hold-up-kostnader. Selskapenes lokalisering har vist seg som en klar forklaringsfaktor med gjennomgående signifikante sammenhenger. Vi fant at en større andel produksjon i Norge versus utlandet viser seg å ha en positiv effekt på lønnsomheten. Resultatene viser også signifikante forskjeller innad i Norge, hvor det er positivt med en større andel produksjon i Nord-Norge og Midt-Norge kontra å produsere på Vestlandet. Et siste interessant resultat er betydningen av hvilken type eierskap selskapene har. De børsnoterte selskapene har prestert signifikant dårligere enn de familie-, privat- eller gründereide selskapene i vårt utvalg. nhhmas
|
|---|