Status for Sædgås Anser f. fabalis i Nord-Trøndelag

• Main Authors: Kroglund, Rolf Terje, Østnes, Jan Eivind
• Format: Other/Unknown Material
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2016
• Subjects: sædgås; Anser fabalis; norsk rødliste; hekkebestand; habitat; utbredelse; satellittsendere; trekkruter; Jylland; Finnmark
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2374262

Fra siste halvdel av 1800-tallet har det vært en dramatisk tilbakegang av sædgås Anser fabalis i Norge. Tilbakegangen skyldtes flere faktorer, men vannkraftutbygging, skogsdrift, drenering av myrer, jakt, økt ferdsel og hyttebygging er hevdet å være de viktigste. Bestandsanslaget for Norge er mindre enn 500 hekkende par. Av disse tilhører flertallet underarten rossicus som i all hovedsak hekker i Finnmark, mens bestanden av underarten fabalis er anslått til 30–60 par. Underarten fabalis, også omtalt som taigasædgås, har hekket med noen få par i Nord-Trøndelag. Fram til starten på 2000-tallet var det også et kjent myteområde for sædgås i Nord-Trøndelag, men trolig som følge av gjentatte forstyrrelser samles ikke lenger sædgjess for myting i dette området. Sædgås er i Norsk rødliste for arter plassert i kategorien sårbar (VU). Forvaltningsmyndighetene i Nord-Trøndelag tok i 2010 initiativ til denne undersøkelsen. Målsettingen var å finne fram til hekke-, og mytelokaliteter for den lille bestanden av sædgås som kanskje fortsatt hekket i Nord-Trøndelag. Med slik kunnskap kan det være mulig å treffe tiltak som øker mulighetene for å bevare sædgåsa som hekkefugl i disse områdene. På en kjent vårrasteplass i Røyrvik i er det, i perioden 2010–2015, årlig registrert fra 7 til 21 sædgjess. Fire sædgjess ble fanget med kanonnett på vårrasteplassen i Hudningsdalen, hvorav to i 2010 og to i 2013. Disse ble utstyrt med fotring, gul halsring og satellittsender. På bakgrunn av data fra satellittsenderne er det påvist et hekkeområde nord i Røyrvik. Vellykket hekking ble konstatert både i 2013 og i 2014. Det er også gjennomført innsamling av mytefjær i hekkeområdet. Ved DNA-analyser av mytefjær er gjess som gjennomfører hekking individ- og kjønnsbestemt. Det er derfor mulig å undersøke hvor mange par, og hvilke individer, som gjennomfører vellykket hekking. De gjessene som av ulike årsaker ikke lykkes med hekking forflytter seg østover til Vilhelmina i Sverige for myting. Etter myting forflytter disse gjessene seg tilbake til hekkeområdet i Røyrvik. Omkring midten av september trekker sædgjessene fra Røyrvik sørover til overvintringsområder ved Thisted nordvest på Jylland i Danmark. Denne undersøkelsen har vist at det fortsatt hekker en liten bestand av taigasædgås i Nord-Trøndelag. Hekkeområdet er identifisert, og forvaltningsmyndighetene har derfor mulighet til å gjennomføre tiltak som kan sikre disse områdene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljødirektoratet og Høgskolen i Nord-Trøndelag