Hvitvasking : et økende samfunnsproblem

• Main Author: Lohne, Anita
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Nordland 2013
• Subjects: bedriftsøkonomi; finansiering; investering; VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213; Nordland; Universitetet i Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/140854

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2013 Målsettingen med denne masteroppgaven er å utdype hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser som medføres av hvitvasking. Slik vi opplever globaliseringen i dag, er den preget av enorme teknologiske og kommunikasjonsmessige muligheter. Disse fremskrittene øker også mulighetene til den organiserte kriminaliteten. Metodene for den økonomiske kriminaliteten blir stadig mer kompliserte og sporene blir lettere å skjule. Økonomisk kriminalitet er et økende problem, som sjelden kun rammer enkeltmennesker i samfunnet, men fellesskapet i sin helhet. Offerløs kriminalitet er en av årsakene til at fokuset på økonomisk kriminalitet ikke har vært prioritert i like høy grad, sammenlignet med annen kriminalitet. Ekspansjonen i det globale finansmarkedet i dag, har bidratt til økt risiko for økonomisk utroskap, korrupsjon, hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet. Hvitvasking hevdes å ha eksistert siden 1930- tallet, med dette forstår man at hvitvasking har eksistert nokså lenge. Likevel er det er ikke bare teknologien som har utviklet seg de senere år, men også kunnskapen rundt hva hvitvasking gjør med landets økonomi. Siden slutten av 1980-tallet, og spesielt de ti siste årene, har fokuset rettet seg mot et tettere internasjonalt samarbeid om kampen mot hvitvasking. I forbindelse med denne studien fikk jeg muligheten til å hospitere hos Økoteamet ved Østfold politidistrikt. Der fikk jeg en bredere forståelse av hvordan hvitvasking fungerer i praksis, og hvilke konsekvenser dette medfører. Innledningsvis presenterer jeg bakgrunnen for oppgaven, oppgavens formål, problemstilling samt tre underliggende forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene fungerer som oppgavens struktur og hjelper å finne veien til svaret på problemstillingen. Videre har jeg gjennomgått aktuell litteratur i henhold til problemstillingen, for å kunne imøtekomme analysekapittelet med en dypere forståelse. Teoridelen presenterer det bayesianske nettverket, som benyttes til analysen av hvitvasking. Kapittelet beskriver generell anvendelse, belyser med talleksempel og avslutter med eksempler, hvor det bayesianske nettverket er blitt benyttet. I analysekapittelet blir det bayesianske nettverket benyttet til å illustrere konsekvenser og influerende faktorer vedrørende hvitvasking. Kapittelet vil innledningsvis presentere hva kapittelet vil innholde, deretter vil et egenprodusert nettverk bli presentert. Videre vil de ulike årsakene og konsekvensene av hvitvasking bli utdypet, hvor det tilslutt vil bli gitt en oppsummering av funnene. Deretter beskriver studien risikoen for hvitvasking i samfunnet. Dette kapittelet benytter ØKOKRIM sin risikomodell av økonomisk kriminalitet, som jeg har omgjort til to modeller. Bakgrunnen for dette kapitlet er å gi en forståelse for risikoen av hvitvasking i samfunnet, hvor på skalaen hvitvasking befinner seg sammenlignet med annen økonomisk kriminalitet. Det siste analysekapittelet redegjør for kostnader ved kriminalitet og besvarer det siste forskningsspørsmålet. Videre beskriver kapittelet om hvorfor det kan være lønnsomt for et samfunn med kriminalitetsforebyggende arbeid. Avslutningsvis i kapittelet vil funnene bli oppsummert og mine refleksjoner rundt datamaterialet vil bli diskutert. Hovedkonklusjonen for studien er at hvitvasking medfører til mange og alvorlige konsekvenser for både borger og samfunn. De økonomiske tapene svekker velferdsstaten, og er konkurransevridende. Videre kan hvitvasking skape muligheter for finansiering av terror. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som medfører til en direkte trussel mot demokrati og samfunn. En av de viktigste brikkene i kampen mot hvitvasking er det internasjonale samarbeidet, som stadig har fått større fokus. Med et felles lovverk og et tett samarbeid mellom de forskjellige landene, vil dette kunne bidra til økt oversikt over den eksisterende organiserte kriminaliteten.