| Summary: | Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 2012 Tematisk omhandler denne oppgaven endringsprosesser i Karlsøy kommune i Troms fylke, og hvilke forhold som påvirker endringsprosesser i kommunen. Den overordnede problemstillingen ble innledningsvis formulert slik: Hva hemmer endringsprosesser i Karlsøy kommune? Tre underproblemstillinger ble videre definert i spørsmålsform: • Hvordan vurderes framtidens krav til organisasjonen? • Hvordan vurderes styrker og svakheter ved organisasjonen? • Hvordan ledes endringsprosessene i organisasjonen? Følgende forhold ser ut til å hemme endringsprosessen i Kommunen: • Beslutningssystemet trekker i retning av anarkistisk preg, ved at endringsprosessen fremstår som en arena for maktkamp. Dette underbygges ved oppfatninger og beskrivelser som karakteriserer forholdet mellom mål, middel og gjennomføring som uklar, vanskelig å gripe (komplekst) og mangelfullt definert. • Endringsprosessen i kommunen kan forklares både som utnyttelse og utforskning, men med størst forklaringskraft på utnyttelsesprosessen. En slik utnyttelse synes ikke å gi endringsprosessen den nødvendige drivkraft, atferd og kultur for å kunne understøtte de strategiske intensjoner med det formål å skape en endringskultur og utvikle visjonen i et lengre tidsperspektiv. • Funn trekker i retning av et todelt endringsperspektiv . Det konseptuelle endringsperspektivet synes å ha størst fokus i enhetene og i samhandlingen mellom enhetene, mens rasjonalisering mht organiseringen har fokus på rasjonaliseringsgevinster synes å ha størst fokus hos ledergruppa i kommunen. Dette gjør at kommunen som enhet ikke oppnår felles fokus på visjon og mål. Visjonen, målsettingene og eksterne kravene til kommunen gjør at endringsprosessen kan karakteriseres som en rasjonaliseringsprosess. Det er vanskelig å få gehør for eller å gjennomføre konseptuelle endringer på grunn av manglende forutsetninger og tilrettelegging. Endringsprosessen mangler konseptuel forankring hos ansatte. • Dagens organisasjon oppfattes å være rigid, fragmentert, relativt hierarkisk, regelstyrt og uoversiktlig. Dette tilrettelegger i liten grad for endringer tilpasset omgivelsens krav til fleksibilitet. Det eksisterer likevel endringsvilje mellom de enkelte enhetene i kommunen. • Endringsprosessen i kommunen oppfattes å være preget aven hard ledelsesstil, noe som ser ut til å redusere evnen til å skape en varig atferdsendring og reduserer endringsviljen. Samtidig må påstanden om hard lederstil modifiseres: lederstilen er rett nok knyttet til den pågående endringsprosessen. I et lengre tidsperspektiv, utenfor endringsprosessens arena og i den daglige drift oppfattes lederstilen som inkluderende. I den pågående endringsprosessen synes hovedfokuset å være på vertikal styring med rasjonaliseringsgevinster som mål, på bekostning av fokuset på mennesket i organisasjonen. Konsekvensen er økt motstand mot gjennomføring av de planlagte endringene.
|
|---|