Verdsettelse av Petroleum Geo-services ASA

• Main Author: Enge, Marte Kristine
• Format: Bachelor Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Nordland 2011
• Subjects: bedriftsøkonomi; ledelse; VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213; Finnes; Synes; Øvre; Nordland; Universitetet i Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/140276

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011 Denne bacheloroppgaven verdsetter seismikkselskapet Petroleum Geo-Services (PGS). Seismikkselskaper hjelper oljeselskapene å finne olje- og gassforekomster, og kalles serviceselskaper for oljebransjen. PGS utvinner marin seismikk. Oppgaven har en praktisk tilnærming og benytter verdsettelsesteori for å verdsette selskapet. Målet er å kunne bruke oppgaven til å gi grunnlag for en investors beslutning. Analysen baseres altså på et investorperspektiv, og arbeidet er gjort så likt som mulig det eksterne analytikere gjør. Siden virkeligheten forandrer seg konstant, og verdsettelse i den virkelige verden utføres hver dag, er det valgt en dato som verdsettelsen baseres på. Dette for å kunne sammenligne med markedsverdi denne dagen med tanke på å kunne si noe om hvorvidt aksjen synes å være over- eller underpriset av markedet. Problemstillingen for oppgaven er: “Hvilken verdi har Petroleum Geo-Services ASA 1.1.11?” Siden oppgaven går ut på å verdsette et konkret selskap, er metoden basert på casedesign. Oppgaven bygger på både kvantitative og kvalitative data. Kvantitativ data består av regnskapstall, og disse bearbeides og analyseres med tanke på å skape oversikt og et utgangspunkt for verdsettelsen. Kvalitative data består av informasjon om selskapet, planer og strategi. Siden selskapet er børsnotert finnes det retningslinjer og krav til informasjon fra selskapet. Dette fører til god og sikker tilgang på data, og baseres i hovedsak på selskapets hjemmesider, årsrapporter og børsmeldinger. Verdsettelsesmodellen styrer i stor grad datainnhenting og dataanalysen. Litteraturen anbefaler å bruke kontantstrømbaserte modeller. Det er fordi man kjøper fremtidig kontantoverskudd. DCF-modellen, fri diskontert kontantstrøm, brukes av flest praktikere, og verdsettelsen er gjort etter denne modellen. Prosessen med selve verdsettelsen går ut på å bearbeide og analysere historiske regnskapstall, for så å lage prognoser for en periode. Her er denne perioden på 5 år. Prognosene baseres på de historiske regnskapstallene og forventninger om fremtiden. For å kunne si noe om dette analyseres selskapets mål, planer og strategi. De strategiske analysene omfatter ikke bare selskapet, men også omgivelse og bransje. Målet er å finne ut hvilke faktorer som kan påvirke PGS, og hvordan. Den forventede verdien består av nåverdien av kontantstømmene i prognoseårene, diskontert med avkastningskravet, og en kontinueringsverdi. Kontinueringsverdien beregnes fordi det blir vanskelig og lite pålitelig å lage detaljerte prognoser så langt frem i tid. Denne baseres på en forutsetning om evig vekst. Markedsverdien til PGS var 01.01.11 90,85 kr. Beregningene i verdsettelsesmodellen antyder en pris på 72,00 kr, og sensitivitetsanalysen konkluderer med et prisintervall på 56,00 – 95,00 kr. Prognosene for PGS bygger på vekst i driftsinntektene som hovedsakelig begrunnes i selskapets konkrete planer om utvidelse av flåten og satsing på teknologi, økt etterspørsel etter seismikk og god posisjon i bransjen. Det koster også å drive en større flåte, men i forhold til vekst i driftsinntektene vil kostnadene bli mindre på grunn av høyere effektivitet. Gjennom sensitivitetsanalysen ser man at kontinueringsverdien utgjør mye av den totale verdien. Det gjør at vekstfaktoren og avkastningskravet får stor betydning for resultatet. 1% endring av disse faktorene utgjør ca 20% forskjell i pris. Faktorene driftsinntekter og solgte varer og tjensters kost utgjør til sammenligning henholdsvis ca 5% og 2%. Vekstfaktoren og avkastningskravets store betydning for verdien fører til at prisintervallet som utarbeides i sensitivitetsanalysen blir bredt. Samtidig argumenteres det for at prisen sannsynligvis ligger i øvre del av intervallet fordi verdsettelsesmodellen i dette tilfellet krever høy vekst. Dette gjør at undersøkelsen ikke forteller at aksjen er overpriset av markedet slik det kan se ut ved første øyekast på beregningene. Derimot kan man si at markedsverdien ser ut til å ligge nær virkelig verdi, men med forutsetning om høy vekst.