| Summary: | Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010 Temaet for denne oppgaven er krisehåndtering i Hurtigruten ASA i lys av teori. Formålet har vært å se på hvordan selskapet har håndtert sin pågående økonomiske krise for å snu de røde tallene om til svarte, for så å se dette opp mot teoretiske anbefalinger. Vi har ved hjelp av en kvalitativ undersøkelse samlet inn data, ved å foreta dybdeintervjuer av direktører og ansatte i Hurtigruten, samt eksperter med en pragmatisk tilnærming til fenomenet krisehåndtering. Denne undersøkelsen har dannet grunnlaget for den empiriske analysen. I vår søken etter å finne årsaken til Hurtigrutens økonomiske krise, avdekket vi at det var flere utslagsgivende faktorer som var skjebnesvangre. Våre funn tilsa at mangelfull konsolidering av tidligere planer, hyppige lederskifter, en rekke engangshendelser, delvis naiv fremtidstro og høye ambisjoner var med på å bringe selskapet inn i den kritiske tilstanden. Resultatet av våre funn tyder på at selskapet hadde en forståelse av at tiltak måtte iverksettes, for å bedre den økonomiske situasjonen i etterkant av fusjonen 2006. Som følge av at resultatene uteble, forverret situasjonen seg, der styret og ledelsen så at nye og mer drastiske grep måtte til. Etter Olav Fjells tiltreden, ultimo 2007, ble det igangsatt en mer intensivert og omfattende prosess med å lage en masterplan som skulle gi Hurtigruten et eksistensgrunnlag. Mai 2008 lanserte selskapet en restruktureringsplan, der siktemålet er å skape et slankere og fremtidsrettet reiselivsselskap med fokus på en sikker og effektiv drift. Analysen vår tyder på at det igangsatte restruktureringsarbeidet i stor grad følger teoretiske anbefalinger, det vil si at empiri samsvarer godt opp mot teori. Effekten av arbeidet med krisehåndteringen har ikke latt seg vente, men hvorvidt Hurtigruten lykkes i selve konsolideringen av endringsvisjonen og forening av bedriftskulturene gjenstår å se. Ytterligere repliserer analysen at krise fører med seg stor grad av usikkerhet i arbeidshverdagen til selskapets ansatte, med bakgrunn i endrede arbeidsmetoder, nedbemanning og deres rolle som bedriftens ansikt utad. Det framkom i vår analyse av det etiske aspektet at dersom prosessen rundt krisehåndteringen oppfattes som rettferdig, vil de ansatte få økt forståelse for de nødvendige tiltak som må iverksettes.
|
|---|