| Summary: | Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Høgskolen i Bodø, 2010 Balansert målstyring er et virksomhetsstyringssystem, utviklet på begynnelsen av 90-tallet, som søker å bidra til operasjonalisering av virksomhetens strategi samt bedre måloppnåelse. Oppgavens problemstilling er: Hvilke erfaringer ved implementering av balansert målstyring har virksomheter i kriminalomsorgen gjort seg, og hvilke barrierer ligger til hinder for at det skal kunne være aktuelt å innføre modellen, sett opp mot relevant teori? Vi har i denne oppgaven sett på erfaringer rundt implementeringen av balansert målstyring i Oslo fengsel og Sandaker overgangsbolig, i tillegg til at vi har sett på hvilke barrierer som eksisterer mot en innføring av balansert målstyring i Bodø fengsel. Oppgaven er bygd opp rundt seks kapittel. Disse er: 1) Innledning, 2) Metode, 3) Teoridel, 4) Hoveddel, 5) Konklusjon, 6) Etterord. Når det gjelder metode har vi valgt en kvalitativ tilnærming og casestudier som forskningsdesign, for på den måten å kunne besvare forskningsspørsmålene våre på en best mulig måte. Vi har benyttet oss av sekundærdata som interne dokumenter tilsendt fra virksomhetene, stortingsmeldinger, forskningsrapporter osv. Primærdata har vi samlet inn gjennom både strukturerte og ustrukturerte dybdeintervjuer med informantene. Implementering av balansert målstyring fører til en viss endring i organisasjonen og dens måte å tenke mål og målstyring på og vi har derfor valgt å først komme inn på teori rundt drivkrefter for, og motstand mot, endringer i organisasjoner. Strategi er en viktig del av balansert målstyring så vi kommer deretter kort inn på hva vi legger i begrepet, samt barrierer for å få iverksatt strategi på en tilfredsstillende måte. Deretter presenteres teorien rundt balansert målstyring, hvor vi har forsøkt å gi en kortfattet beskrivelse av grunntanken bak modellen, samt redegjort for de viktigste begrepene, for deretter å komme inn på balansert målstyring i offentlig sektor. Videre kommer vi kort inn på kritikk av modellen, før kapittelet avsluttes med teori knyttet til betingelser for implementering av balansert målstyring. Hovedfunnene når det gjelder betingelser for en vellykket implementeringsprosess er at det er tre som skiller seg ut som viktigere enn andre. Den første betingelsen er å bruke tilstrekkelig tid på å etablere felles forankring og forståelse for modellen, den andre er konsistens i styringssystemet, det vil si at det må være mulig å integrere de eksisterende styringssystemene i balansert målstyringsmodellen, og den tredje og kanskje aller viktigste betingelsen er å ha en ledelse som er oppriktig engasjert og involvert i implementeringsprosessen. Når det gjelder barrierer eller hindringer virksomhetene har møtt på i implementeringsprosessen erfarer vi at informantene opplever at det har vært få og mindre betydningsfulle barrierer på veien. De som nevnes er litt motstand og en noe avventende holdning blant enkelte ansatte, samt utålmodighet grunnet et ønske om å se raske resultater. Til sist har vi funnet at de viktigste barrierene som ligger til hinder for at det skal kunne være aktuelt å innføre modellen er ressursbarrieren i form av sprik mellom ønskede mål og tilgjengelige midler, samt ledelsesbarrieren som dreier seg om nødvendigheten av å ha en dedikert og engasjert leder som kan gjennomføre implementeringen. Oppsummert ser vi at de viktigste erfaringene virksomhetene har gjort seg ved implementeringen er at man må være tålmodig og bruke tid på forankring, samt at det er nødvendig med en engasjert ledelse som drivkraft for prosessen, og dette samsvarer i stor grad med teorien. De barrierene om utkrystalliserer seg som viktigst, er ledelses- og ressursbarrieren, barrierer som vi også finner igjen i teorien.
|
|---|