Transporter over grensen mellom Västerbotten og Helgeland : Fase 1

• Main Authors: Solvoll, Gisle, Nerdal, Stig
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Handelshøgskolen i Bodø, Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi 2006
• Subjects: VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213; Finnes; Grensen; Helgeland; Hemavan; Mende; Russland; Storlien; Tärnaby; Umskaret; Vegen; Veier; Nord-Norge; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/140149

MittSkandia har som formål å utvikle det grenseregionale samarbeidet mellom Västerbotten og Helgeland. En viktig premiss for å få dette samarbeidet til å fungere er en velfungerende transportinfrastruktur i regionen, det være seg veier, havner og flyplasser. De sentrale vegene mellom regionene er E12 over Umskaret i nord, RV73/vei 1116 Krutfjellveien og RV294/vei 1088 Sagavegen i midtre og søndre deler av regionen. Et viktig formål med fase 1 i prosjektet er å dokumentere dagens situasjon mht. transport-strømmer og transportvolumer over grensen samt diskutere ulike forhold som kan påvirke disse transportstrømmene i framtiden. Transportstøtteordningene i Sverige og Norge vil bli viet spesiell oppmerksomhet. De aktuelle vegene Sagavegen og Krutfjellveien er gode alternativer til bruken av E12 for reiser mellom store deler av Västerbotten og et avgrenset område på Helgeland. E12 er i ferd med å bli forbedret gjennom tunnel på norsk side under Umskaret for å unngå/minske antall vinterstengninger. Prosjektet er planlagt å være ferdig i oktober 2006. Via denne tunnelen unngår man et vær-hardt område som kan skape betydelige regularitetsproblemer i vinterhalvåret. Når det gjelder Sagavegen, så pågår det opprustning av vegen på strekningen Kittelfjäll–Skalmodal. Det dreier seg om plan- og profiljusteringer samt breddeutvidelser på spesielt trange partier. I til-legg vil det bli lagt fast dekke på en strekning på ca. 60 km. Utbedringene skal ferdigstilles i løpet av 2007. Krutfjellvegen er planlagt utbedret i perioden 2008-2009. Her er det primært snakk om breddeutvidelser på en strekning på 18 km som i dag har en vegbredde på 6-6,5 meter. Trafikk- og godsmengder E12 har en ÅDT (årsdøgntrafikk) over grensen på om lag 330 kjøretøy, mens tilsvarende tall for Krutfjellveien og Sagavegen er 160 og 52. Andre mellomriksveger E14 (Storlien), RV77/95 (Graddis) og E10 (Bjørnfjell), har en ÅDT på henholdsvis 940, 220 og 650. Trafikken på alle de nevnte mellomriksvegene er økende. I perioden 1996 til 2004 var årlig trafikkvekst på E12 rundt 5,5 %. I samme periode var årlig trafikkvekst nord-sør i Nordland (langs E6) 3 % mens trafikken på RV45 (Innlandsvägen) mellom Storuman og Vilhelmina, var stabil i denne perioden. Trafikkveksten øst-vest mellom Västerbotten og Helgeland øker altså betydelig mer enn trafikken nord-sør i Nordland og nord-sør i indre Västerbotten. I 2004 ble det fraktet 125 000 tonn gods over grensen via E12 (Tärnaby tollsted) fordelt på 48 000 tonn inn til Norge og 77 000 tonn ut fra Norge. Godsmengdene viser jevnt over en økning, men det er til dels betydelige variasjoner fra år til år. 69 % av godset over Tärnaby er norsk-svensk samhandel mens 2 % er gods som skal fra Nord-Norge til Sør-Norge eller mot-satt og som kjøres gjennom Sverige. De resterende 29 % av godset er samhandel mellom Norge/Sverige og tredjeland, der Finland, Danmark og Russland/Estland er de viktigste handelspartnerne. Volummessig er det fisk og armeringsjern som dominerer transportene ut fra Norge, mens bygningsprodukter og trelast dominerer inntransporten. Transportstøtteordningene Både Norge og Sverige har hatt, og har, former for transportstøtte relatert til godstransport. Regelverkene har mange likhetstrekk og de har alle fått en offisiell begrunnelse der de skal 3 bidra til å kompensere for ”avstandsulemper” som følge av lang vei til markedene. Ordning-ene er regionalpolitisk motivert i og med at de primært gjelder for næringsliv som er lokalisert til de nordlige/midtre deler av de respektive land. Transportstøtteordningene virker kostnadsreduserende for utvalgte bedrifter i utvalgte region-er, for utvalgte transportmidler/-former og for utvalgte transportveier. Når det gjelder grense-kryssende øst-vest transporter, herunder transportkjøpers fleksibilitet til å benytte transport-løsninger i nabolandet (også nord-sør)1, ser ordningene ikke ut til å stimulere til større grad av grensekryssing og samhandel enn absolutt nødvendig. Støtten stimulerer transportørene til å velge nasjonale nord-sør transportløsninger fremfor grensekryssende løsninger. Ut fra uteluk-kende nasjonale politiske motiver finnes det nok gode begrunnelser for slike løsninger, men sidevirkningene fremkommer bl.a. som sementering av gamle transportveier styrt av støtte-ordningenes struktur. For regioner i Nord-Norge som har ambisjoner om å bygge opp intermodale knutepunkts-havner og styrke øst-vest transporter kan subsidiene virke negativt. For prosjekter som satser på øst-vest transporter over havner i Bottenviken, vil tilsvarende problemstillinger oppstå. Forhold av betydning for transportstrømmene All transportvirksomhet kan betraktes som en avledet aktivitet. Transport av varer og personer er et resultat av aktiviteten i næringslivet og private husholdninger. I en diskusjon om trans-portstrømmene og mulige endringer i disse, må således fokus rettes mot de forhold som er med på å skape trafikk samt forhold som kan virke hemmende på næringsutvikling, handels-samarbeid og derigjennom transportomfanget. På begge sider av grensen finnes det rimelig sterke industrielle miljø, konsentrert til noen industristeder. Vi har fremhevet følgende områder/næringer som spesielt interessante i tilknyt-ning til økt handelssamarbeid og derigjennom økt grenseoverskridende trafikk: Matvarer (spesielt fisk og fiskeprodukter), metallproduksjon, metallbearbeiding og metallgjenvinning, trevarer og treforedling samt verkstedindustri, IKT og forretningsmessig tjenesteyting. I til-legg ligger det svært godt til rette for å øke den reiselivsrelaterte trafikken ved å utnytte den komplementariteten i ”råvarer” som finnes mellom Västerbotten og Helgeland. Gode kommunikasjoner og transportinfrastruktur er en nødvendig forutsetning for en effektiv grenseoverskridende trafikk. De tre aktuelle grensekryssende vegene vil, spesielt etter opp-rustingen av Sagavegen og Krutfjellveien på svensk side, ha en standard som ikke virker hem-mende på transportutviklingen. I tillegg til en god veiinfrastruktur gir et bedre flyrutetilbud til/fra Hemavan lufthavn samt framtidige sjøtransporttilbud til/fra havnene på Helgeland muligheter for økt trafikk både knyttet til godsfrakt og reiseliv.