| Summary: | Masteroppgave i sosialt arbeid - Universitetet i Nordland, 2011 ”De kan bare snakke med meg!” – En kvalitativ studie av enslige mindreårige asylsøkeres opplevelse av omsorg i omsorgssenter. I denne oppgaven skal jeg undersøke enslige mindreårige asylsøkeres opplevelse av omsorg i omsorgssenter. Enslige mindreårige asylsøkere er en kompleks gruppe. Samtidig har de noen fellestrekk som binder dem sammen som en gruppe. De har flyktet fra landet sitt, og bor i et nytt land langt fra foreldrene sine. Datamaterialet i masteroppgaven er hentet inn gjennom kvalitative intervjuer med fem enslige mindreårige asylsøkere på et omsorgssenter på Østlandet. I forkant av presentasjonen og drøfting av data, vektlegges teori om omsorg. Det vil også bli gitt en bakgrunnsforståelse for hvem de enslige mindreårige asylsøkerne er, hvor de kommer fra, og hva et omsorgssenter er. Denne masteroppgaven konkluderer med at det særlig er ett dilemma som viser seg i arbeidet med de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på omsorgssenter. Dette er dilemma mellom å ville være alene, og at barna vil at de voksne skal være der for dem, se dem når de er alene og lei seg, og ikke gå selv om de blir avvist. Videre trekkes det frem åtte miljøterapeutiske ferdigheter i forhold til omsorg som barna verdsetter. Disse er dannet på bakgrunn av datamaterialet, og funnet fram til gjennom analyse og bearbeiding av materialet.
|
|---|