| Summary: | Masteroppgave i sosialt arbeid - Universitetet i Nordland, 2011 Det startet med boka Sammen om barnevern - enestående fortellinger, felles utfordringer (Follesø (red.) 2006) og de to filmene En verdig start på voksenlivet (2007) og Problembarna (2007). På bakgrunn av ungdommens erfaringer i barnevernet, ble jeg nysgjerrig på ettervern. Begrepet ettervern ble med i hvert spørsmål jeg stilte meg selv. Dette endte opp til problemstillingen hva er ettervern? For å finne ut hva ettervern var, gjennomførte jeg tre kvalitative intervju med sosialarbeidere i barnevernet. Den vitenskapsteoretiske forståelsesrammen, består av et fenomenologisk og hermeneutisk utgangspunkt, hvor jeg analyserer ved hjelp av den abduktive strategien. Gjennom sosialarbeiderne, fikk jeg presentert fortellinger om ungdom i ettervern. Dette resulterte i en presentasjon av tema ettervern, gjennom de tre ungdommene Jim, Hanna og Adeline. Jeg starter med å beskrive ettervernets begynnelse, for så å gå over på hva ettervern handler om. A vslutningsvis går jeg inn på hvordan ettervernet avsluttes, og sosialarbeiderens tanker rundt denne fortsettelsen. Dette for å fortsette fortellingen slik den ble avsluttet, gjennom samtalen mellom meg og sosialarbeideren, men også med tanke på å presentere ettervern som en helhet, da en slik presentasjon også gjenspeiler ungdommens situasjon. Analysen viser til at ettervern handler om at barnevernet skal sikre ungdom en best mulig overgang til voksenlivet. I den forbindelse, nevnes det å ha det overordnede administrative ansvaret for eget liv. Ikke at det handler om å klare seg helt selv, men at man vet hvor man henter hjelp når man trenger det, og samtidig ha et bevisst forhold til egne valg. I tillegg kunne det oppstå utfordringer knyttet til det å komme i posisjon for å gi ettervern, da ettervern ikke viste seg og alltid å gå som planlagt. Avslutningsvis starter jeg med å diskutere spørsmålet hvem er ungdommen? Her går jeg nærmere inn på hvem ungdommen er, for hvem er det sosialarbeideren ser? Videre går jeg inn på spørsmålet empowerment som utgangspunkt? Analysen viser at sosialarbeiderne har dårlig tid, og at de må leie inn hjelp da de ikke har tid til tett oppfølging av ungdommen. Spørsmålet blir da om sosialarbeiderens behov for å trekke seg tilbake, kan være mer styrende enn behovet til ungdommen? Til slutt drøfter jeg spørsmålet hvordan møte ungdommen? Dette fordi det var det å komme i posisjon som var utfordringen.
|
|---|