Kongsfjordelva - Fiskebiologiske undersøkelser i 2014, 2015 og i 2016.

• Main Authors: Gabrielsen, Sven-Erik, Wiers, Tore, Normann, Eirik S., Stranzl, Sebastian
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Uni Research Miljø 2017
• Subjects: miljødesign; fiskeproduksjon; regulert elv; Naturvitenskap; Elva; Kongsfjordelva; Pasvik; Øvre; Finnmark; Kongsfjord*
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2627195

På oppdrag fra Pasvik Kraft AS skal Uni Research Miljø gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Kongsfjordelva i perioden 2014 til 2018. Resultatene for perioden 2014-2016 viser store forskjeller i produksjonen av laks oppstrøms og nedstrøms kraftverket. Dette har sammenheng med romlig fordeling av gytefisk og sannsynligvis vannføring. Svært høye tettheter har blitt registrert nedstrøms kraftverket, mens det er avtagende tettheter opp i restfeltet. I den øvre delen av restfeltet blir det ikke produsert laks. Det har blitt observert et høyt antall gytefisk av laks, men et lavt antall av sjøaure og sjørøye. Den genetiske analysen samlet for 2014, 2015 og i 2016 viser at det er en signifikant sannsynlig innkryssing av rømt oppdrettslaks i Kongsfjordelva, og basert på kvalitetsnormen for villaks blir den genetiske integriteten til Kongsfjordelva derfor klassifisert til a være av moderat kvalitet. Dette betyr at det er indikasjoner på en svak genetisk endring i elva. Det har blitt utført en fysisk kartlegging i hele elva. Analysen viser at det vanndekte areal et i restfeltet var 292 400 m2 ved oppmalingstidspunktet mens tørrlagt elvebunn utgjorde 51 966 m2, tilsvarende 15 %. Kartleggingen av elvebunnens kvalitet i restfeltet med hensyn på hulromkapasitet, viste store variasjoner på strekningen. 44 % av punktene med vektet skjul hadde lite skjul, mens 41 % og 15 % av punktene hadde hhv. middels og mye skjul. Tilsvarende resultater for hovedløpet var 42 % lite skjul, 41 % middels skjul og 17 % av punktene hadde mye skjul. Basert på snorkleobservasjoner og bonitering i overvåkingsperioden, er det en bra romlig fordeling av gytemuligheter i restfeltet og i hovedløpet. Totalt er det blitt registrert 6520 m2 gyteareal fordelt på 61 ulike gyteområder i restfeltet, og 5615 m2 gyteareal fordelt på 43 ulike gyteområder i hovedløpet. Dette utgjør hhv. 2,2 % og 3,7 % av det totalarealet. Vi vurderer ikke tilgangen til gyteområdene til å være begrensende for produksjonen i restfeltet eller i hovedløpet. Flere av gyteområdene ...