Ringnot – Struktur og lønnsomhet

• Main Authors: Larsen, Thomas Andre, Dreyer, Bent
• Format: Report
• Language: Norwegian
• Published: 2015
• Subjects: Tromsø; Nordland; Universitetet i Tromsø
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/284295

- Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over utviklingen i den norske ringnotflåten. Rapporten er en del av en SFI (senter for forskningsdrevet innovasjon) kalt CRISP som er et samarbeid mellom HI, Nofima og Universitetet i Tromsø, samt en rekke næringsaktører. I rapporten redegjøres det for status i flåtegruppen som et viktig startpunkt for å utvikle bedriftsøkonomiske modeller for ringnotdrift. Dette er sentralt for å avdekke potensialet for reduserte kostnader og økt inntjening i ringnotflåten – både på fartøy- og gruppenivå. Rapporten er basert på et unikt tallmateriale fra Fiskeridirektoratet som er bearbeidet av Nofima for å beskrive den strukturelle utviklingen i ringnot langs dimensjoner som geografisk tilhørighet, størrelses- og aldersfordeling, eierskapskonsentrasjon, samt fangstinntekter og -kostander, og lønnsomhet. En viktig konklusjon er at størrelsen på flåten har ligget stabilt på 80 fartøy med ringnotkonsesjon siden 2008. Det er en indikasjon på at oppkjøp av andre fartøykvoter for overføring til eget fartøy i liten grad har skjedd siden 2008. Hordaland er størst på ringnot med 41 prosent av rettighetene (basistonn), etterfulgt av Møre og Romsdal med 26 prosent og Nordland med 19 prosent. Eierskapet av ringnotkonsesjoner er svært fragmentert, hvor en eiergruppering (ofte en familie) eier ett ringnotfartøy. De 17 største eiergrupperingene kontrollerte 51 prosent av rettighetene i 2011, mens bare to eiergrupperinger kontrollerte tilsvarende andel av rettighetene i torsketrål. I 2011 var gjennomsnittsfartøyet 63 meter, hadde 4.660 HK og ble bygget i 1994. Det betyr at gjennom¬snittsalderen i flåten er 18 år, mot 27 år i 1997. Store deler av flåten er med andre ord fornyet mellom 1995 og 2005. Fangstverdien fra fartøy med ringnotkonsesjon lå rundt 3 milliarder fra 2006 til 2009, og økte til 4 og 5 milliarder kroner i henholdsvis 2010 og 2011. Makrell og NVG-sild var de to viktigste artene og utgjorde 73 prosent av fangstinntektene i 2011. Fisket etter pelagiske arter er preget av korte ...