Optimalisering av fett og fettsyrer i fôr til atlantisk laks for bedre helse og velferd gjennom ulike livsfaser og utfordrende miljøbetingelser

• Main Authors: Ruyter, Bente, Sissener, Nini, Lutfi Royo, Esmail, Hundal, Bjørg Kristine, Berge, Gerd Marit, Glencross, Brett, Huyben, David, Gjøen, Tor, Andresen, Adriana Magalhaes Santos, Bæverfjord, Grete, Høglund, Erik, Powell, Mark Darryn, Bou, Marta, Selvam, Chandrasekar, Østbye, Tone-Kari K, Liland, Nina Sylvia, Rosenlund, Grethe, Sigholt, Trygve, Stubhaug, Ingunn, Evensen, Øystein, Krasnov, Aleksei, Mørkøre, Turid
• Format: Report
• Language: unknown
• Published: Nofima AS 2021
• Subjects: Laksen; Lever; Atlantic salmon
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2756520

Hovedmålet med prosjektet har vært å skaffe til veie ny kunnskap om hvilke nivåer av fett og fettsyrer som kreves for å sikre produksjonen av en robust atlantisk laks i ulike livsfaser og under ulike produksjonsforhold. Resultater fra prosjektet viste at fôring med en planteoljerik diett i ferskvannsfasen bedret tilveksten til laksen, mens økende nivåer av EPA og DHA i fôret bedret tilveksten i sjøvannsfasen. Laks som var tilvent høyt nivå av planteoljer i fôret i ferskvannsfasen med god tilvekst, hadde ingen fordeler etter overføringen til sjøvann sammenlignet med en laks fôret høyere nivåer av marine oljer. Immunresponsen etter vaksinering var lite påvirket av fettsyresammensetningen av dietten til laksen. Behovet for EPA og DHA, basert på vekstrespons under ideelle miljøforhold i tidlig sjøvannsfase, ble definert til 5 % - 7 % av totale fettsyrer i dietten, men i senere faser i merder i sjø under utfordrende miljøforhold kan dataene tyde på økt behov for disse fettsyrene for å opprettholde god helse og muskelkvalitet, da økende nivåer av EPA og DHA i fôret fra 10 g/kg til 35 g/kg (4-10 % av totale fettsyrer) bedret vekst, velferds- og helseindikatorer, muskelkvalitet og mineralstatus til laksen. Økt energinivå (fettnivå) i fôret bedret veksten til laksen i tidlig sjøvannsfase, mens i seinere fase i merder i sjø førte lavere fettnivå (økt proteinnivå) til bedret tilvekst. Økt energiinnhold i dietten økte ytelsen til laksen under hypoksistress, men resulterte i mindre sunt tarmmikrobiom og hjertehelse og lavere mineral og sinknivå i helkropp. Genetisk seleksjon for høy kapasitet til syntese av EPA og DHA førte til redusert fettnivå og økte nivåer av EPA og DHA i lever til laks fôret en diett rik på planteolje (bedret leverhelse). Forhøyet n-6 / n-3 ratio i fôret gav økt leverfett og etter hypoksistress førte økt ratio til redusert kortisolrespons i plasma og økte nivåer av eikosanoidene PGE2 og PGD2 i leveren, men påvirket ikke sykdomsforløpet og uttrykk av gener relatert til immunrespons under AGD ...