Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid

• Main Authors: Erlandssong, Rasmus, Ostapowicz, Katarzyna, Langeland, Knut, Tveraa, Torkild, Finne, Eirik Aasmo, Tømmervik, Hans
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2024
• Subjects: reinlav (Cladonia sp.); reinsdyr (Rangifer tarandus); kartleggingsrapport; kvalitetsnormen for Villrein; fjernmåling; biomasse og utbredelse; reindeer moss (Cladonia sp.); reindeer (Rangifer tarandus); mappingreport; quality norm for wild reindeer; remote sensing; biomass and distribution; Finnmark; Rangifer tarandus; Reinlav; Reinsdyr
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3121824

Erlandsson, R., Ostapowicz, K., Langeland, K., Tveraa, T., Aasmo Finne, E. & Tømmervik, H. 2024. Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid. NINA Rapport 2426. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3121824 Kvalitetsnormen for villrein bygger på et sett av målekriterier som til sammen gir grunnlag for en helhetsvurdering av tilstanden i de norske villreinområdene. Gjennom NFR- prosjektet «VANWHITE» har NINA utviklet en ny metode for direkte beregning av lavdekning og lavvolum/lavbiomasse basert på satellittbilder og feltdata fra typiske lavdominerte områder ved Røros, Finnmark, Sverige og Hardangervidda. Metoden er basert på maskinlæring / kunstig intelligens (KI) (Erlandsson et al. 2022). Vinteren 2021-22 ble alle de 24 nasjonale villreinområdene beregnet mht. lavbiomasse med denne metoden. Miljødirektoratet ønsket også en oversikt over utviklingen i lavbiomasse bakover tid basert på samme metode. I denne rapporten har vi beregnet lavbiomassen for alle villreinområdene i Norge over en 36 års periode fra 1984 til og med 2020. Vi har beregnet biomassen for årene 1984, 1993, 2001, 2013 og 2020. Vi hadde i utgangspunktet valgt å beregne lavbiomassen for tre år (1984, 2001 og 2020), men forsterket analysen med ytterligere to år, 1993 og 2013, for å analysere om det er trender i materialet som ikke ville ha kommet fram med bare tre måletidspunkter. Totalt sett har det vært en markant nedgang i kvaliteten på lavbeitene i villreinområdene fra den første målingen i 1984 og fram til i 2020. I 1984 hadde i gjennomsnitt 67 % av lavbeitene god kvalitet, dvs. grønn klassifisering etter kvalitetsnormen. Siden den gang har det vært en reduksjon på 5,5 % per tiår, og per 2020 oppnådde under halvparten (48 %) av arealet i villreinområdene god kvalitet på lavbeitene etter kriteriene i kvalitetsnormen. Nærmere 20 % av lavbeitene med god kvalitet er med andre ord blitt borte. Hardangervidda er et unntak, hvor andelen av lavbeitene av god kvalitet har ligget på 50 % til 60 % hele tiden siden 1984, ...