Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022

Larsen, B.M., Magerøy, J.H. & Gosselin, M.-P. 2023. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022. NINA Rapport 2322. Norsk institutt for naturforskning. I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019–2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Larsen, Bjørn Mejdell, Magerøy, Jon H., Gosselin, Marie-Pierre
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3089476
id ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/3089476
record_format openpolar
spelling ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/3089476 2023-10-29T02:35:07+01:00 Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022 Larsen, Bjørn Mejdell Magerøy, Jon H. Gosselin, Marie-Pierre Halsaelva, Nordland – Hestadelva, Nordland – Halsoselva, Nordland – Botnelva (Marhaugelva), Nordland – Skjellbekken, Troms og Finnmark (Finnmark) 2023 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3089476 nob nob Norsk institutt for naturforskning (NINA) NINA Rapport;2322 urn:issn:1504-3312 https://hdl.handle.net/11250/3089476 © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 104 overvåking elvemusling (utbredelse tetthet og lengdefordeling) vertsfisk (laks og ørret) muslinglarver vannkvalitet redokspotensial monitoring freshwater pearl mussel (distribution density and shell length) host fish (Atlantic salmon and brown trout) mussel larvae water quality redox potential Research report 2023 ftninstnf 2023-10-04T22:48:59Z Larsen, B.M., Magerøy, J.H. & Gosselin, M.-P. 2023. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022. NINA Rapport 2322. Norsk institutt for naturforskning. I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019–2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opplegg for perioden 2018–2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter som skal undersøkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av fra to til fem lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og fra to til fem lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2022 ble det undersøkt fem lokaliteter: tre A-lokaliteter (Hestadelva, Botnelva (Marhaugelva) og Skjellbekken) og to B-lokaliteter (Halsaelva og Halsoselva). Overvåkingsprogrammet i seg selv er viktig for å dokumentere utvikling over tid. Like viktig er det at et systematisk innsamlet materiale fra mange lokaliteter vil frambringe ny generell kunnskap. Dette kan igjen initiere andre undersøkelser som er viktig for forvaltningen av elvemusling. Halsaelva (Nordland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2007. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2022 (19 poeng i poengmodellen (en verdivurdering som bedømmer status og levedyktighet for elvemusling)). Men rekrutteringen er svak, og bestanden har avtatt på 2000-tallet. På grunn av en lav andel muslinger mindre enn 50 mm (1,3 %) og ingen muslinger mindre enn 20 mm i 2022, oppnådde Halsaelva en naturindeks på bare 0,6. Økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Det skal imidlertid lite til før tilstanden blir ytterligere forverret, og det er nødvendig å utrede tiltak for å oppnå miljømålene mht. elvemusling i vassdraget. Halsoselva (Nordland fylke) har status ... Report Atlantic salmon Finnmark Nordland Nordland Finnmark Nordland Troms Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
institution Open Polar
collection Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
op_collection_id ftninstnf
language Norwegian Bokmål
topic overvåking
elvemusling (utbredelse
tetthet og lengdefordeling)
vertsfisk (laks og ørret)
muslinglarver
vannkvalitet
redokspotensial
monitoring
freshwater pearl mussel (distribution
density and shell length)
host fish (Atlantic salmon and brown trout)
mussel larvae
water quality
redox potential
spellingShingle overvåking
elvemusling (utbredelse
tetthet og lengdefordeling)
vertsfisk (laks og ørret)
muslinglarver
vannkvalitet
redokspotensial
monitoring
freshwater pearl mussel (distribution
density and shell length)
host fish (Atlantic salmon and brown trout)
mussel larvae
water quality
redox potential
Larsen, Bjørn Mejdell
Magerøy, Jon H.
Gosselin, Marie-Pierre
Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022
topic_facet overvåking
elvemusling (utbredelse
tetthet og lengdefordeling)
vertsfisk (laks og ørret)
muslinglarver
vannkvalitet
redokspotensial
monitoring
freshwater pearl mussel (distribution
density and shell length)
host fish (Atlantic salmon and brown trout)
mussel larvae
water quality
redox potential
description Larsen, B.M., Magerøy, J.H. & Gosselin, M.-P. 2023. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022. NINA Rapport 2322. Norsk institutt for naturforskning. I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019–2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opplegg for perioden 2018–2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter som skal undersøkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av fra to til fem lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og fra to til fem lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2022 ble det undersøkt fem lokaliteter: tre A-lokaliteter (Hestadelva, Botnelva (Marhaugelva) og Skjellbekken) og to B-lokaliteter (Halsaelva og Halsoselva). Overvåkingsprogrammet i seg selv er viktig for å dokumentere utvikling over tid. Like viktig er det at et systematisk innsamlet materiale fra mange lokaliteter vil frambringe ny generell kunnskap. Dette kan igjen initiere andre undersøkelser som er viktig for forvaltningen av elvemusling. Halsaelva (Nordland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2007. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2022 (19 poeng i poengmodellen (en verdivurdering som bedømmer status og levedyktighet for elvemusling)). Men rekrutteringen er svak, og bestanden har avtatt på 2000-tallet. På grunn av en lav andel muslinger mindre enn 50 mm (1,3 %) og ingen muslinger mindre enn 20 mm i 2022, oppnådde Halsaelva en naturindeks på bare 0,6. Økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Det skal imidlertid lite til før tilstanden blir ytterligere forverret, og det er nødvendig å utrede tiltak for å oppnå miljømålene mht. elvemusling i vassdraget. Halsoselva (Nordland fylke) har status ...
format Report
author Larsen, Bjørn Mejdell
Magerøy, Jon H.
Gosselin, Marie-Pierre
author_facet Larsen, Bjørn Mejdell
Magerøy, Jon H.
Gosselin, Marie-Pierre
author_sort Larsen, Bjørn Mejdell
title Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022
title_short Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022
title_full Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022
title_fullStr Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022
title_full_unstemmed Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2022
title_sort overvåking av elvemusling i norge. årsrapport for 2022
publisher Norsk institutt for naturforskning (NINA)
publishDate 2023
url https://hdl.handle.net/11250/3089476
op_coverage Halsaelva, Nordland – Hestadelva, Nordland – Halsoselva, Nordland – Botnelva (Marhaugelva), Nordland – Skjellbekken, Troms og Finnmark (Finnmark)
genre Atlantic salmon
Finnmark
Nordland
Nordland
Finnmark
Nordland
Troms
genre_facet Atlantic salmon
Finnmark
Nordland
Nordland
Finnmark
Nordland
Troms
op_source 104
op_relation NINA Rapport;2322
urn:issn:1504-3312
https://hdl.handle.net/11250/3089476
op_rights © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
_version_ 1781058112955875328