Innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden, Namsfjorden, Nedstrandsfjorden og ved Kvaløya i 2022

• Main Authors: Berntsen, Henrik Hårdensson, Ulvan, Eva Marita, Aronsen, Tonje, Østborg, Gunnel Marie, Næsje, Tor Fredrik
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2023
• Subjects: villaks; oppdrettslaks; overvåkingsrapport; bestandssammensetning; innsig; kilenotfiske; Agdenes; Berntsen; Elva; Merket; Sjøen; Ulvan; Kvaløya
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3077003

Berntsen, H.H., Ulvan, E.M., Aronsen, T., Østborg, G.M. og Næsje, T.F. 2023. Innvandring av villlaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden, Namsfjorden, Nedstrandsfjorden og ved Kvaløya i 2022. NINA Rapport 2306. Norsk institutt for naturforskning. Kilenotfiske Trondheimsfjorden 2022 Det ble fra 1. mai til 15. september 2022 fanget totalt 1100 laks i kilenøtene ved Ytre Agdenes Merke- og Overvåkingsstasjon (YAMO). Blant disse var 1013 villaks, 28 rømte oppdrettslaks, 14 kultiverte laks og 45 laks med usikkert opphav grunnet dårlig skjellkvalitet. Til sammenlikning er det i perioden 2012-2021 fanget mellom 502-1429 villaks og 24-94 oppdrettslaks per år. Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2022 var 2,5 % og lavere enn i perioden 2012-2021 (variasjon: 3,5-10,3 %). Det ble merket 372 laks med Carlin-merker ved YAMO i 2022, og av disse ble 9,9 % (37 av 372) gjenfanget i elv og 0,5 % (to av 372) i sjøen. Innsiget av villaks til Trondheimsfjorden ble beregnet til ca. 90 000 laks. Dette er høyere enn innsiget i 2012-2021 (31 000-85 000 laks). Villaksen kom tidligere inn i fangsten enn oppdrettslaksen i 2022. Halvparten av alle villaksene (50 %) ble registrert innen uke 25 (25. juni), mens 50 % av den rømte oppdrettslaksen ble registrert innen uke 32 (8. august). Blant villaksen var det flest smålaks (< 66 cm, 49 %), deretter mellomlaks (66-88 cm) (40 %) og færrest storlaks (> 88 cm) (11 %). Blant den rømte oppdrettslaksen var det flest smålaks (47 %), deretter mellomlaks (39 %), og færrest storlaks (14 %). Andelen smålaks i fangstene antas å bli underestimert sammenlignet med det reelle innsiget på grunn av maskevidden i kilenøtene som var 58 mm i den ene kilenota som ble brukt. Den andre kilenota hadde en maskevidde på 40 mm. Villaksen hadde vært ett til seks år i sjøen. Énsjøvinter villaks utgjorde den største andelen (55 %), deretter fulgt av tosjøvinter laks (31 %). Smoltalderen til villaksen varierte fra to til fem år og 61 % av smolten hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elva. ...