Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk
Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk. NINA Rapport 2228. Norsk institutt for naturforskning. Etterundersøkelsene bekreftet funnene fra forundersøkelsene av et...
Main Authors: | , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
2023
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3046906 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/3046906 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/3046906 2023-05-15T16:33:58+02:00 Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk Nilsson, Anna L.K. Molværsmyr, Sindre Breistøl, Arild Hamre, Øyvind Systad, Geir Helge Rødli Vestland fylke, Bremanger og Kinn kommuner, Guleslettene Vindkraftverk 2023 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3046906 nob nob Norsk institutt for naturforskning (NINA) NINA Rapport;2228 urn:isbn:978-82-426-5024-5 urn:issn:1504-3312 https://hdl.handle.net/11250/3046906 © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 42 trekkfugler spurvefugler etterundersøkelser radarundersøkelser songmeterundersøkelser søk etter død fugl migratory birds passerine birds post-construction study radar studies songmeter studies carcass surveys Research report 2023 ftninstnf 2023-03-08T23:46:24Z Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk. NINA Rapport 2228. Norsk institutt for naturforskning. Etterundersøkelsene bekreftet funnene fra forundersøkelsene av et omfattende fugletrekk over Guleslettene som årlig passerer vindkraftverket vår (mars-mai) og høst (juli-oktober). I møte med vindkraftverket kunne vi vise at fuglene trakk høyere og at flere gjorde unnvikelsesmanøvrer enn før det ble bygget. Det ble funnet totalt 105 drepte fugler de to årene det ble søkt etter kollisjonsofre, 31 om våren og 74 om høsten. Hver turbin drepte mellom null og fem fugler per trekksesong; Hoveddelen av fuglene som ble drept av turbinene i Guleslettene vindkraftverk var spurvefugl, noe som er i tråd med forventningene siden spurvefugl utgjør mesteparten av de forbitrekkende fuglene (visuelle observasjoner og songmeterdata). Kollisjonsfunnene inkluderer fem individer av rødlistede arter (fire heilo Pluvialis apricaria og en stær Sturnus vulgaris). Spurvefugl er den mest tallrike gruppen fugler, men de er små og kan være utfordrende å finne i søkene etter kollisjonsdrepte fugler. Søkene etter kollisjonsofre ble gjort av hunder trent for formålet. Siden hundene på Guleslettene var dyktige til å finne mindre fugler selv i utfordrende værforhold, designet vi et eksperiment med utlegging av døde fugler for å estimere hvor stor den faktiske turbindødeligheten var. Større spurvefugler som stær og trost var klart lettere å finne (74 %) enn mindre spurvefugler som rødstrupe og heipiplerke (17 %), selv for godt trente hunder. Basert på dette estimerte vi at 400 fugler samlet sett ble drept under etterundersøkelsene 2021-2022 (341 små spurvefugler, 45 større småfugler samt 14 store fugler). Dette tilsvarer 0,77 drepte fugler per turbin og undersøkelsesmåned, eller 0,62 drepte fugler per produsert GWh. Det understrekes at dette er et estimat for vår- og høstsesongen, og inkluderer ikke sommer- eller ... Report Heilo Pluvialis apricaria Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Systad ENVELOPE(9.712,9.712,63.038,63.038) |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
trekkfugler spurvefugler etterundersøkelser radarundersøkelser songmeterundersøkelser søk etter død fugl migratory birds passerine birds post-construction study radar studies songmeter studies carcass surveys |
spellingShingle |
trekkfugler spurvefugler etterundersøkelser radarundersøkelser songmeterundersøkelser søk etter død fugl migratory birds passerine birds post-construction study radar studies songmeter studies carcass surveys Nilsson, Anna L.K. Molværsmyr, Sindre Breistøl, Arild Hamre, Øyvind Systad, Geir Helge Rødli Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk |
topic_facet |
trekkfugler spurvefugler etterundersøkelser radarundersøkelser songmeterundersøkelser søk etter død fugl migratory birds passerine birds post-construction study radar studies songmeter studies carcass surveys |
description |
Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk. NINA Rapport 2228. Norsk institutt for naturforskning. Etterundersøkelsene bekreftet funnene fra forundersøkelsene av et omfattende fugletrekk over Guleslettene som årlig passerer vindkraftverket vår (mars-mai) og høst (juli-oktober). I møte med vindkraftverket kunne vi vise at fuglene trakk høyere og at flere gjorde unnvikelsesmanøvrer enn før det ble bygget. Det ble funnet totalt 105 drepte fugler de to årene det ble søkt etter kollisjonsofre, 31 om våren og 74 om høsten. Hver turbin drepte mellom null og fem fugler per trekksesong; Hoveddelen av fuglene som ble drept av turbinene i Guleslettene vindkraftverk var spurvefugl, noe som er i tråd med forventningene siden spurvefugl utgjør mesteparten av de forbitrekkende fuglene (visuelle observasjoner og songmeterdata). Kollisjonsfunnene inkluderer fem individer av rødlistede arter (fire heilo Pluvialis apricaria og en stær Sturnus vulgaris). Spurvefugl er den mest tallrike gruppen fugler, men de er små og kan være utfordrende å finne i søkene etter kollisjonsdrepte fugler. Søkene etter kollisjonsofre ble gjort av hunder trent for formålet. Siden hundene på Guleslettene var dyktige til å finne mindre fugler selv i utfordrende værforhold, designet vi et eksperiment med utlegging av døde fugler for å estimere hvor stor den faktiske turbindødeligheten var. Større spurvefugler som stær og trost var klart lettere å finne (74 %) enn mindre spurvefugler som rødstrupe og heipiplerke (17 %), selv for godt trente hunder. Basert på dette estimerte vi at 400 fugler samlet sett ble drept under etterundersøkelsene 2021-2022 (341 små spurvefugler, 45 større småfugler samt 14 store fugler). Dette tilsvarer 0,77 drepte fugler per turbin og undersøkelsesmåned, eller 0,62 drepte fugler per produsert GWh. Det understrekes at dette er et estimat for vår- og høstsesongen, og inkluderer ikke sommer- eller ... |
format |
Report |
author |
Nilsson, Anna L.K. Molværsmyr, Sindre Breistøl, Arild Hamre, Øyvind Systad, Geir Helge Rødli |
author_facet |
Nilsson, Anna L.K. Molværsmyr, Sindre Breistøl, Arild Hamre, Øyvind Systad, Geir Helge Rødli |
author_sort |
Nilsson, Anna L.K. |
title |
Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk |
title_short |
Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk |
title_full |
Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk |
title_fullStr |
Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk |
title_full_unstemmed |
Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk |
title_sort |
effekter på fugletrekket over guleslettene. etterundersøkelser ved guleslettene vindkraftverk |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning (NINA) |
publishDate |
2023 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/3046906 |
op_coverage |
Vestland fylke, Bremanger og Kinn kommuner, Guleslettene Vindkraftverk |
long_lat |
ENVELOPE(9.712,9.712,63.038,63.038) |
geographic |
Systad |
geographic_facet |
Systad |
genre |
Heilo Pluvialis apricaria |
genre_facet |
Heilo Pluvialis apricaria |
op_source |
42 |
op_relation |
NINA Rapport;2228 urn:isbn:978-82-426-5024-5 urn:issn:1504-3312 https://hdl.handle.net/11250/3046906 |
op_rights |
© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse |
_version_ |
1766023707958968320 |