Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging eller avvisende tiltak

• Main Authors: Benjaminsen, Sigurd, Reiertsen, Tone Kristin, Jacobsen, Karl-Otto
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2022
• Subjects: krykkje; Rissa tridactyla; måse; måke; sjøfugl; urbane krykkjer; rødlisteart; sterkt truet (EN); tilrettelegging; avisende tiltak; GPS-sporing; GLS-sporing; lysloggere; kittiwake; gull; seabird; urbane kittiwake; redlisted species; endangered (EN); facilitation; mitigation; GPS-tracking; GLS-tracking; Canada; Tromsø; Vardø; Barentshav*; Hammerfest; Krykkje; Newfoundland; rissa tridactyla
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3044642

Benjaminsen, S., Reiertsen, T.K. & Jacobsen, K.-O. 2022. Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging og avvisende tiltak. NINA Rapport 2235. Norsk institutt for naturforskning. Urbanisering av krykkjer har blitt et økende fenomen langs norskekysten. Det er ikke en ny problemstilling da krykkjer har hekket i eksempelvis Ålesund, Rørvik og Vardø i flere tiår, men vi ser en økning av urbane krykkjer i nye byer langs kysten, som for eksempel Tromsø og Hammerfest. Krykkja har status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista, og har hatt en sterk bestandsnedgang langs hele norskekysten siden 1990-tallet. I Tromsø har vi fulgt den urbane krykkjebestanden siden 2017, og har her sett den øke fra 13 par til over 380 i 2022. Den ankommer vanligvis i midten av februar og forlater byen i midten av september. Tyngdepunktet av hekkende krykkjer finner vi i sør i sentrum rundt fylkeshuskvartalet, Framsenteret og Mack. Etter hvert som bestanden har økt i Tromsø har huseiere satt i gang avvisende tiltak for å kvitte seg med krykkja. Dette har ført til at krykkjene har forflyttet seg mye rundt i byen uten at bestanden har blitt mindre. Helårlig sporing av krykkjer med lysloggere avslører at bykrykkjene overvintrer sammen med naturlige krykkjebestander i Grand-Banks-området utenfor Newfoundland, Canada. De trekker direkte til dette området om høsten uten stopp i det nordlige Barentshavet slik som en del andre nordlige fastlandsbestander av krykkje gjør. Uttesting av krykkjehotell i samarbeid med Tromsø kommune har gitt et godt erfaringsgrunnlag om hvordan krykkjehotell som avbøtende/kompenserende tiltak kan fungere. Det generelle er at distanse til avvisende tiltak og tilgjengelighet av alternative hekkeplasser tett på der hvor krykkjene blir avvist spiller en stor rolle. I tillegg viser erfaringene at identifisering av egnede steder for krykkjehotell og flytting av krykkjene til disse stedene er utfordrende. Både fordi den lokale forankringen og tilgang til egnede steder kan være vanskelig, og fordi flytting av ...