Status for norske laksebestander i 2022
Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tall...
Other Authors: | , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
2022
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3017420 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/3017420 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/3017420 2024-06-23T07:56:20+00:00 Status for norske laksebestander i 2022 Thorstad, Eva B. Forseth, Torbjørn Fiske, Peder 2022 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3017420 nob nob Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning;17 urn:isbn:978-82-93038-36-8 urn:issn:1891-442X https://hdl.handle.net/11250/3017420 © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no 125 laks salmo salar beskatning gytebestandsmål forvaltningsmål bestandsutvikling bestandsstatus beskatningsrater beskatningsråd fangststatistikk høsting høstbart overskudd innsigsestimat PFA marin overlevelse trusselfaktorer rømt oppdrettslaks lakselus kraftregulering vassdragsinngrep fysiske inngrep jordbruksaktivitet infeksjoner Gyrodactylus salaris vannkjemi forsuring overbeskatning pukkellaks Research report 2022 ftninstnf 2024-06-07T04:02:42Z Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene. Report Pukkellaks Salmo salar Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Sjøen ENVELOPE(9.917,9.917,63.467,63.467) |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
laks salmo salar beskatning gytebestandsmål forvaltningsmål bestandsutvikling bestandsstatus beskatningsrater beskatningsråd fangststatistikk høsting høstbart overskudd innsigsestimat PFA marin overlevelse trusselfaktorer rømt oppdrettslaks lakselus kraftregulering vassdragsinngrep fysiske inngrep jordbruksaktivitet infeksjoner Gyrodactylus salaris vannkjemi forsuring overbeskatning pukkellaks |
spellingShingle |
laks salmo salar beskatning gytebestandsmål forvaltningsmål bestandsutvikling bestandsstatus beskatningsrater beskatningsråd fangststatistikk høsting høstbart overskudd innsigsestimat PFA marin overlevelse trusselfaktorer rømt oppdrettslaks lakselus kraftregulering vassdragsinngrep fysiske inngrep jordbruksaktivitet infeksjoner Gyrodactylus salaris vannkjemi forsuring overbeskatning pukkellaks Status for norske laksebestander i 2022 |
topic_facet |
laks salmo salar beskatning gytebestandsmål forvaltningsmål bestandsutvikling bestandsstatus beskatningsrater beskatningsråd fangststatistikk høsting høstbart overskudd innsigsestimat PFA marin overlevelse trusselfaktorer rømt oppdrettslaks lakselus kraftregulering vassdragsinngrep fysiske inngrep jordbruksaktivitet infeksjoner Gyrodactylus salaris vannkjemi forsuring overbeskatning pukkellaks |
description |
Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene. |
author2 |
Thorstad, Eva B. Forseth, Torbjørn Fiske, Peder |
format |
Report |
title |
Status for norske laksebestander i 2022 |
title_short |
Status for norske laksebestander i 2022 |
title_full |
Status for norske laksebestander i 2022 |
title_fullStr |
Status for norske laksebestander i 2022 |
title_full_unstemmed |
Status for norske laksebestander i 2022 |
title_sort |
status for norske laksebestander i 2022 |
publisher |
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning |
publishDate |
2022 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/3017420 |
long_lat |
ENVELOPE(9.917,9.917,63.467,63.467) |
geographic |
Sjøen |
geographic_facet |
Sjøen |
genre |
Pukkellaks Salmo salar |
genre_facet |
Pukkellaks Salmo salar |
op_source |
125 |
op_relation |
Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning;17 urn:isbn:978-82-93038-36-8 urn:issn:1891-442X https://hdl.handle.net/11250/3017420 |
op_rights |
© Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no |
_version_ |
1802649375560695808 |