Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer
Fiskebestanden i Mjøsa ble undersøkt i 2018 som en del av overvåkingen av store innsjøer under vannforskriften. Det ble fisket med nordiske oversiktsgarn i strandsona og dypere bunnområder og med el-fiskebåt på grunt vann. I pelagialen ble det fisket med partrål og gjennomført registreringer av fisk...
Main Authors: | , , , , |
---|---|
Format: | Article in Journal/Newspaper |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
2021
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/2987109 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2987109 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2987109 2023-05-15T16:34:53+02:00 Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer Sandlund, Odd Terje Gjelland, Karl Øystein Museth, Jon Bækkelie, Knut Andreas Eikland Lie, Erik Friele Mjøsa, Innlandet, Norway 2021 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/2987109 nob nob Vann. 2021, (2), 117-129. urn:issn:0042-2592 https://hdl.handle.net/11250/2987109 cristin:1919031 117-129 Vann 2 Peer reviewed Journal article 2021 ftninstnf 2022-03-30T22:41:35Z Fiskebestanden i Mjøsa ble undersøkt i 2018 som en del av overvåkingen av store innsjøer under vannforskriften. Det ble fisket med nordiske oversiktsgarn i strandsona og dypere bunnområder og med el-fiskebåt på grunt vann. I pelagialen ble det fisket med partrål og gjennomført registreringer av fisk med ekkolodd. Undersøkelser med fokus på hele fiskesamfunnet er ikke gjennomført i Mjøsa siden 1978-80, mens de omfattende beskrivelsene til Huitfeldt-Kaas i «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) gjør det mulig å trekke linjene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Det er ingen endringer i artsmangfoldet av fisk (20 arter) i Mjøsa over disse 100 årene, men dominansforhold mellom artene, og mengde og bestandsstruktur hos mange av artene har endret seg, spesielt i perioden mellom 1910 og 1980. Dambygging slo ut både den storvokste siken og auren som gytte i utløpet i Vorma ved Minnesund. I tillegg hadde utbyggingen i Hunderfossen stor effekt på aure, sik og lagesild som gyter i Lågen. I 1970-årene var eutrofieringen av Mjøsa, som følge av tilførsel av næringssalter i kloakk og avrenning fra jordbruket, det største miljøproblemet også for fisken, både i innsjøen og tilløpselvene. Basert på godt samsvar mellom gjennomsnittsvekt hos krøkle, sik og lagesild større enn 67 mm i fanget i trål og beregnet fra ekkodata, ble total biomasse av fisk i de åpne vannmassene i 2018 estimert til ca. 563 tonn eller vel 15 kg per hektar. Selv om det er stor usikkerhet i tallene er dette en tydelig reduksjon siden 1979-1980. Dette skyldes trolig at mengden sik og lagesild har gått tilbake, mens den småvokste krøkla har økt i antall. Av ca. 15.000 fisk fanget i trål i 2018 var 94-99 % krøkle. I dag, som i 1979, er abbor, hork og krøkle de mest tallrike artene i garnfangstene langs bunnen. En stor endring i Mjøsa siden begynnelsen av 1900-tallet er også at det omfattende fisket etter en rekke arter, både til salg og husbehov, er nesten helt borte. Bare sportsfisket etter Mjøsaure gjenstår. publishedVersion Article in Journal/Newspaper Hork Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Norway Innsjøen ENVELOPE(25.069,25.069,70.506,70.506) Auren ENVELOPE(13.485,13.485,66.192,66.192) Huitfeldt ENVELOPE(-64.754,-64.754,-65.993,-65.993) Vorma ENVELOPE(9.783,9.783,63.200,63.200) Lågen ENVELOPE(15.231,15.231,67.929,67.929) |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Fiskebestanden i Mjøsa ble undersøkt i 2018 som en del av overvåkingen av store innsjøer under vannforskriften. Det ble fisket med nordiske oversiktsgarn i strandsona og dypere bunnområder og med el-fiskebåt på grunt vann. I pelagialen ble det fisket med partrål og gjennomført registreringer av fisk med ekkolodd. Undersøkelser med fokus på hele fiskesamfunnet er ikke gjennomført i Mjøsa siden 1978-80, mens de omfattende beskrivelsene til Huitfeldt-Kaas i «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) gjør det mulig å trekke linjene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Det er ingen endringer i artsmangfoldet av fisk (20 arter) i Mjøsa over disse 100 årene, men dominansforhold mellom artene, og mengde og bestandsstruktur hos mange av artene har endret seg, spesielt i perioden mellom 1910 og 1980. Dambygging slo ut både den storvokste siken og auren som gytte i utløpet i Vorma ved Minnesund. I tillegg hadde utbyggingen i Hunderfossen stor effekt på aure, sik og lagesild som gyter i Lågen. I 1970-årene var eutrofieringen av Mjøsa, som følge av tilførsel av næringssalter i kloakk og avrenning fra jordbruket, det største miljøproblemet også for fisken, både i innsjøen og tilløpselvene. Basert på godt samsvar mellom gjennomsnittsvekt hos krøkle, sik og lagesild større enn 67 mm i fanget i trål og beregnet fra ekkodata, ble total biomasse av fisk i de åpne vannmassene i 2018 estimert til ca. 563 tonn eller vel 15 kg per hektar. Selv om det er stor usikkerhet i tallene er dette en tydelig reduksjon siden 1979-1980. Dette skyldes trolig at mengden sik og lagesild har gått tilbake, mens den småvokste krøkla har økt i antall. Av ca. 15.000 fisk fanget i trål i 2018 var 94-99 % krøkle. I dag, som i 1979, er abbor, hork og krøkle de mest tallrike artene i garnfangstene langs bunnen. En stor endring i Mjøsa siden begynnelsen av 1900-tallet er også at det omfattende fisket etter en rekke arter, både til salg og husbehov, er nesten helt borte. Bare sportsfisket etter Mjøsaure gjenstår. publishedVersion |
format |
Article in Journal/Newspaper |
author |
Sandlund, Odd Terje Gjelland, Karl Øystein Museth, Jon Bækkelie, Knut Andreas Eikland Lie, Erik Friele |
spellingShingle |
Sandlund, Odd Terje Gjelland, Karl Øystein Museth, Jon Bækkelie, Knut Andreas Eikland Lie, Erik Friele Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer |
author_facet |
Sandlund, Odd Terje Gjelland, Karl Øystein Museth, Jon Bækkelie, Knut Andreas Eikland Lie, Erik Friele |
author_sort |
Sandlund, Odd Terje |
title |
Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer |
title_short |
Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer |
title_full |
Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer |
title_fullStr |
Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer |
title_full_unstemmed |
Fiskesamfunnet i Mjøsa; de lange linjer |
title_sort |
fiskesamfunnet i mjøsa; de lange linjer |
publishDate |
2021 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/2987109 |
op_coverage |
Mjøsa, Innlandet, Norway |
long_lat |
ENVELOPE(25.069,25.069,70.506,70.506) ENVELOPE(13.485,13.485,66.192,66.192) ENVELOPE(-64.754,-64.754,-65.993,-65.993) ENVELOPE(9.783,9.783,63.200,63.200) ENVELOPE(15.231,15.231,67.929,67.929) |
geographic |
Norway Innsjøen Auren Huitfeldt Vorma Lågen |
geographic_facet |
Norway Innsjøen Auren Huitfeldt Vorma Lågen |
genre |
Hork |
genre_facet |
Hork |
op_source |
117-129 Vann 2 |
op_relation |
Vann. 2021, (2), 117-129. urn:issn:0042-2592 https://hdl.handle.net/11250/2987109 cristin:1919031 |
_version_ |
1766024956303376384 |