Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021

Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021. NINA Rapport 2082. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann gjennomført ungf...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Bergan, Morten André, Aanes, Karl Jan
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2022
Subjects:
elv
WFD
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2983760
id ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2983760
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
op_collection_id ftninstnf
language Norwegian Bokmål
topic sjøørret
bunndyr
elv
overvåking
problemkartlegging
økologisk tilstand
miljømål
vannforskrift
vanndirektivet
river
stream
salmonids
sea-trout
macroinvertebrates
problem mapping
monitoring
ecological status
WFD
environmental impacts
spellingShingle sjøørret
bunndyr
elv
overvåking
problemkartlegging
økologisk tilstand
miljømål
vannforskrift
vanndirektivet
river
stream
salmonids
sea-trout
macroinvertebrates
problem mapping
monitoring
ecological status
WFD
environmental impacts
Bergan, Morten André
Aanes, Karl Jan
Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
topic_facet sjøørret
bunndyr
elv
overvåking
problemkartlegging
økologisk tilstand
miljømål
vannforskrift
vanndirektivet
river
stream
salmonids
sea-trout
macroinvertebrates
problem mapping
monitoring
ecological status
WFD
environmental impacts
description Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021. NINA Rapport 2082. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging av Straumelva med tilløpsbekker, Rana kommune. Samlet sett viser resultatene fra den biologiske overvåkingen at resipientsituasjonen i hovedelva Straumelva er god. Det registreres likevel en del plast fra rundballer i og langs elvebredden i øvre del av elva, noe som viser at landbruket har noe påvirkning i perioder. Samtidig avdekker problemkartleggingen andre problemstillinger, fortrinnsvis knyttet til vandringsmuligheter for sjøvandrende laksefisk, som har betydning for elva og videre forvaltning. Undersøkelser av Straumelvas bunndyrsamfunn gir elva «Svært god» økologisk tilstand på til sammen tre stasjoner, lokalisert i øvre og nedre del av elva, samt i nedre del av sidebekken Kvitnesbekken. Bunndyrfaunaen viser få eller ingen tegn til eutrofieringsresponser, og det ble heller ikke registrert noen uvanlig nedslamming og/eller økt begroing i elva under feltarbeidet høsten 2021. Bunndyrfaunaens sammensetning indikerer liten eller ingen vannkjemisk påvirkning, selv om det er tegn til noen grad av næringsaltanrikning. Bunndyrgruppen fjærmygg er tallrik, og øker noe i dominansforhold nedover i elva. Det er likevel ingen markant oppblomstring eller forskyvninger mot forurensningstolerante bunndyrformer i noen av bunndyrprøvene. Rent-vannskrevende døgn-, stein- og vårfluer er tallrike i bunndyrsamfunnet på alle undersøkte stasjoner. Bunndyrundersøkelsene viser samtidig at næringstilbudet for ungfisk er god i hele elva og i den største sidebekken Kvitnesbekken. Resultatene fra ungfisktellingene avdekker at elva har fått reetablert en livskraftig bestand av sjøørret siden rotenonbehandlingen i 2004, og sammenlignet med forrige undersøkelse i 2009. Laks ble ikke registrert, men elva har en relativt tallrik bestand av ungfisk ørret i alle forventede årsklasser. Dette gjelder opp til en foss, omlag 1,6 kilometer fra utløpet i sjøen. Ungfiskdataene viser at sjøørreten har store vanskeligheter med å passere denne fossen, og det er ingen årsyngel ørret ovenfor fossen, inklusive Kvitnesbekken. En sterk årsklasse det som trolig er ett- eller toåringer ovenfor fossen indikerer at sjøørret klarte å passere i 2018/19. Fossen er ikke tidligere nevnt i omtaler eller undersøkelser av Straumelva, men kan ha stor betydning for årlig lengde av anadrom strekning og dermed det årlige produksjonspotensialet for sjøørret i vassdraget. Naturlig anadrom strekning i Slettenelva er det derfor vanskelig å definere, men i lakseregistreret er den oppgitt til 2,3 kilometer. Dette er uansett ikke korrekt. Dersom den omtalte fossen anvendes som grense for anadrom strekning, er dette om lag 1,6 kilometer. I år da fisken klarer å passere denne fossen, kan samlet potensiell anadrom strekning utgjøre anslagsvis 4,1 kilometer, inkludert Kvitnesbekken. Det er viktig i en bestands- og forvaltningskontekst at man har god kunnskap om lengden på anadrom strekning for laks og sjøørret. For Straumelva anbefales det at kunnskapsgrunnlaget for laksefisk i elva økes, med oppfølgende ungfisktellinger og et utvidet antall prøvestasjoner, som også omfatter den øvre strekningen av vassdraget som ikke ble undersøkt i 2021.
format Report
author Bergan, Morten André
Aanes, Karl Jan
author_facet Bergan, Morten André
Aanes, Karl Jan
author_sort Bergan, Morten André
title Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
title_short Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
title_full Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
title_fullStr Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
title_full_unstemmed Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
title_sort fiskebiologiske undersøkelser i straumelva, rana kommune. ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021
publisher Norsk institutt for naturforskning (NINA)
publishDate 2022
url https://hdl.handle.net/11250/2983760
op_coverage Nord-Norge
long_lat ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750)
ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546)
ENVELOPE(9.917,9.917,63.467,63.467)
ENVELOPE(18.652,18.652,69.045,69.045)
ENVELOPE(14.015,14.015,65.498,65.498)
geographic Øvre
Elva
Sjøen
Fossen
Bergan
geographic_facet Øvre
Elva
Sjøen
Fossen
Bergan
genre Nord-Norge
genre_facet Nord-Norge
op_source 39
op_relation NINA Rapport;2082
urn:isbn:978-82-426-4869-3
urn:issn:1504-3312
https://hdl.handle.net/11250/2983760
op_rights © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
_version_ 1766115093315059712
spelling ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2983760 2023-05-15T17:24:11+02:00 Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021 Bergan, Morten André Aanes, Karl Jan Nord-Norge 2022 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/2983760 nob nob Norsk institutt for naturforskning (NINA) NINA Rapport;2082 urn:isbn:978-82-426-4869-3 urn:issn:1504-3312 https://hdl.handle.net/11250/2983760 © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 39 sjøørret bunndyr elv overvåking problemkartlegging økologisk tilstand miljømål vannforskrift vanndirektivet river stream salmonids sea-trout macroinvertebrates problem mapping monitoring ecological status WFD environmental impacts Research report 2022 ftninstnf 2022-03-23T23:41:22Z Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021. NINA Rapport 2082. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging av Straumelva med tilløpsbekker, Rana kommune. Samlet sett viser resultatene fra den biologiske overvåkingen at resipientsituasjonen i hovedelva Straumelva er god. Det registreres likevel en del plast fra rundballer i og langs elvebredden i øvre del av elva, noe som viser at landbruket har noe påvirkning i perioder. Samtidig avdekker problemkartleggingen andre problemstillinger, fortrinnsvis knyttet til vandringsmuligheter for sjøvandrende laksefisk, som har betydning for elva og videre forvaltning. Undersøkelser av Straumelvas bunndyrsamfunn gir elva «Svært god» økologisk tilstand på til sammen tre stasjoner, lokalisert i øvre og nedre del av elva, samt i nedre del av sidebekken Kvitnesbekken. Bunndyrfaunaen viser få eller ingen tegn til eutrofieringsresponser, og det ble heller ikke registrert noen uvanlig nedslamming og/eller økt begroing i elva under feltarbeidet høsten 2021. Bunndyrfaunaens sammensetning indikerer liten eller ingen vannkjemisk påvirkning, selv om det er tegn til noen grad av næringsaltanrikning. Bunndyrgruppen fjærmygg er tallrik, og øker noe i dominansforhold nedover i elva. Det er likevel ingen markant oppblomstring eller forskyvninger mot forurensningstolerante bunndyrformer i noen av bunndyrprøvene. Rent-vannskrevende døgn-, stein- og vårfluer er tallrike i bunndyrsamfunnet på alle undersøkte stasjoner. Bunndyrundersøkelsene viser samtidig at næringstilbudet for ungfisk er god i hele elva og i den største sidebekken Kvitnesbekken. Resultatene fra ungfisktellingene avdekker at elva har fått reetablert en livskraftig bestand av sjøørret siden rotenonbehandlingen i 2004, og sammenlignet med forrige undersøkelse i 2009. Laks ble ikke registrert, men elva har en relativt tallrik bestand av ungfisk ørret i alle forventede årsklasser. Dette gjelder opp til en foss, omlag 1,6 kilometer fra utløpet i sjøen. Ungfiskdataene viser at sjøørreten har store vanskeligheter med å passere denne fossen, og det er ingen årsyngel ørret ovenfor fossen, inklusive Kvitnesbekken. En sterk årsklasse det som trolig er ett- eller toåringer ovenfor fossen indikerer at sjøørret klarte å passere i 2018/19. Fossen er ikke tidligere nevnt i omtaler eller undersøkelser av Straumelva, men kan ha stor betydning for årlig lengde av anadrom strekning og dermed det årlige produksjonspotensialet for sjøørret i vassdraget. Naturlig anadrom strekning i Slettenelva er det derfor vanskelig å definere, men i lakseregistreret er den oppgitt til 2,3 kilometer. Dette er uansett ikke korrekt. Dersom den omtalte fossen anvendes som grense for anadrom strekning, er dette om lag 1,6 kilometer. I år da fisken klarer å passere denne fossen, kan samlet potensiell anadrom strekning utgjøre anslagsvis 4,1 kilometer, inkludert Kvitnesbekken. Det er viktig i en bestands- og forvaltningskontekst at man har god kunnskap om lengden på anadrom strekning for laks og sjøørret. For Straumelva anbefales det at kunnskapsgrunnlaget for laksefisk i elva økes, med oppfølgende ungfisktellinger og et utvidet antall prøvestasjoner, som også omfatter den øvre strekningen av vassdraget som ikke ble undersøkt i 2021. Report Nord-Norge Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Øvre ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750) Elva ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) Sjøen ENVELOPE(9.917,9.917,63.467,63.467) Fossen ENVELOPE(18.652,18.652,69.045,69.045) Bergan ENVELOPE(14.015,14.015,65.498,65.498)