| Summary: | Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Vannøkologiske undersøkelser i Slettenelva/Busteråga og tilløpsbekker, Rana kommune. Undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og ungfisktellinger av ørret / laks i 2021. NINA Rapport 2080. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann AS gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og vannkjemisk prøvetaking av Slettenelva (Busteråga) med tilløpsbekker, Rana kommune. Samlet sett viser resultatene fra vannprøvetaking og biologisk overvåking i 2021 at resipientsituasjonen i vassdraget er svært god. Undersøkelsene av Slettenelvas fysisk-kjemiske vannkvalitet og bakteriologiske tilstand, basert på analyser av utvalgte parametere fra fire stasjoner på fem vannprøvetakingsdatoer i 2021, viser at elva har en gjennomgående svært god vannkvalitet. Næringssaltinnholdet er lavt, og øvrige vannkjemiske parametere har lite avvikende verdier fra et forventet bakgrunnsnivå. Innholdet av fekale bakterier er svakt forhøyd, men innenfor naturlige forventningsnivåer. Undersøkelser av Slettenelvas bunndyrsamfunn støtter resultatene fra vannprøvetakingen. Med bunndyr som kvalitetselement for økologisk tilstand, oppnås «Svært god» økologisk tilstand på tre av fire stasjoner i elva. En (nederste) stasjon oppnår «God» økologisk tilstand, men avviket fra «Svært god» er lite. Bunndyrfaunaen i Slettenelva indikerer liten eller ingen påvirkning høsten 2021. Det er ingen oppblomstring eller forskyvninger mot forurensningstolerante bunndyrformer. Bunndyrgruppen fjærmygg er tallrike, og øker noe i dominansforhold nedover vassdraget, men domineres generelt sett av rentvannskrevende slekter. Utover dette er rentvannskrevende døgn-, stein- og vårfluer tallrike i antall i bunndyrsamfunnet på alle stasjoner. Basert på resulatene fra bunndyrundersøkelsene i Slettenelva høsten 2021 synes næringstilbudet for ungfisk i Slettenelva å være svært godt. Resultatene fra ungfisktellingene på en stasjon i ferskvannstasjonær strekning av Slettenelva avdekker at en fåtallig og småvokst, elvelevende ørretstamme har livsvilkår i elva på dette elvepartiet. Videre avdekker resultatene fra syv stasjonsområder i anadrom strekning en tilfredsstillende ungfisktetthet av ørret og laks i alle forventede årsklasser. Elva har en tallrik bestand av (sjø-) ørret, som er dominerende fiskeart høsten 2021. Samtidig utgjorde laksunger om lag 40 % av all fangede ungfisk, og synes å ha økt forekomst sammenlignet med tidligere data. Forekomsten av årsyngel hos både ørret og laks er noe lavere enn forventet, der spesielt årsyngel av laks er fåtallige. Samtidig har eldre ungfisk av begge arter tilfredsstillende tettheter på de fleste stasjoner. De viktigste tilløpsbekkene til anadrom strekning av Slettenelva ble også undersøkt høsten 2021. Resultatene fra disse ungfisktellingene viser at tilløpsbekkene har svært viktige funksjoner for anadrom laksefisk, både laks og ørret, men spesielt for sistnevnte art. Undersøkelsene i 2021 fastslår at sjøørreten bruker tilløpsbekkene både som gyte- og oppvekstområder. Tilløpsbekken Slettebekken (Dalbekkken) fremstår som den klart viktigste gytebekken for sjøørretbestanden i Slettenelva, både i lengde, naturlig kvalitet og ungfisktetthet. Naturlig anadrom strekning i Slettenelva måles til 5,8 kilometer i lengde, mens samlet anadrom lengde i tilløpsbekkene potensielt kan utgjøre om lag 1,7 kilometer. Samlet sett har derfor vassdraget en produktiv anadrom strekning på nærmer 7,5 kilometer, som er om lag 2 kilometer mer enn tidligere opplysninger om vassdraget. Det er vanskelige oppgangsforhold for sjøvandrende laksefisk knyttet til en foss nederst i Slettenelva. Dette kan påvirke årlig oppgang av fisk og rekruttering av sjøørret og laks i elva over tid.
|
|---|