Dyrepåkjørsler på jernbanen i Norge 1991–2014

Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Van Moorter, B. & Strand, O. 2015. Dyrepåkjørsler på jernbanen i Norge 1991–2014. – NINA Rapport 1145. 111 s. Som et ledd i å redusere omfanget av viltulykker har Jernbaneverket utarbeidet en handlingsplan for å redusere antallet dyrepåkjørsler for perioden 2014...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Rolandsen, Christer Moe, Solberg, Erling Johan, Van Moorter, Bram, Strand, Olav
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2015
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/292954
Description
Summary:Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Van Moorter, B. & Strand, O. 2015. Dyrepåkjørsler på jernbanen i Norge 1991–2014. – NINA Rapport 1145. 111 s. Som et ledd i å redusere omfanget av viltulykker har Jernbaneverket utarbeidet en handlingsplan for å redusere antallet dyrepåkjørsler for perioden 2014–2017. I handlingsplanen identifiseres ulykkesbelastede strekninger med mange dyrepåkjørsler av en gitt art over en femårsperiode. Jernbaneverket ønsket mer kunnskap om hva som forårsaker slike konsentrasjoner av ulykker og hvorfor de varierer i utstrekning og styrke mellom områder og over tid. I tillegg ønsket de en vurdering av effekten av vegetasjonsrydding som tiltak mot elgpåkjørsler på Nordlandsbanen, og av effekten av et viltgjerde som tiltak mot tamreinpåkjørsler på Saltfjellet. Som bakgrunn for videre arbeid var det også ønskelig med en generell litteraturgjennomgang av tidligere studier av dyrepåkjørsler av hjortedyr, spesielt på jernbanen. I denne rapporten har vi forsøkt å dekke disse ønskene etter beste evne ut fra ressursene vi hadde til rådighet. Litteraturgjennomgangen viser at flest studier omhandler dyrepåkjørsler på veg og i mindre grad ulykker på jernbanen. Ofte er det imidlertid de samme faktorene som forklarer variasjonen i antall dyrepåkjørsler på veg og bane. Spesielt viktige er bestandstettheten og trafikkintensiteten på veg og bane, som begge kan forklare mye av økningen i antallet påkjørsler av hjortedyr i Norge de siste 40 årene. Av klimatiske faktorer er det hovedsakelig snøforhold og temperatur som påvirker påkjørselsfrekvensen. Påkjørselsfrekvensen av elg øker med økende snødybde, men mest i områder som vanligvis får mye snø vinterstid. Det samme er funnet å være tilfelle for tamrein i Finland. Antallet hjortedyrpåkjørsler øker også i år med lave vintertemperaturer og høye sommertemperaturer, sannsynligvis fordi temperaturen påvirker dyrenes aktivitetsnivå. De fleste elgpåkjørslene i Norge skjer om vinteren, og det samme synes å være tilfelle i mange andre land. I tillegg er det ...