| Summary: | Berntsen, H.H., Næsje, T.F., Østborg, G., Ambjørndalen, V. & Saksgård, L. 2021. Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 2020. NINA Rapport 2019. Norsk institutt for naturforskning. Altaelva • Av 889 innsendte skjellprøver fra sportsfisket i Altaelva i 2020 var 883 villaks og seks laks var av ukjent opphav basert på skjellanalyse. Det ble ikke funnet innslag av rømt oppdrettslaks i dette skjellmaterialet. Innslaget av oppdrettslaks i sportsfiskefangsten er dermed i samme størrelsesorden som i de siste fire årene (variasjon: 0 – 0,7 %). • Villaksfangsten i sportsfisket i 2020 var dominert av smålaks (< 3 kg), som utgjorde 71 % av den fangede villaksen. Mellomlaksen (3-7 kg) og storlaksen (> 7 kg) utgjorde henholdsvis 8 % og 21 % av fangsten. Villaksen var dominert av fisk i størrelsesgruppen 51-65 cm (62 %). • Skjellanalysene viste at smoltalder hos villaksen varierte mellom to og seks år, hvor størsteparten (63 %) hadde vandret ut i sjøen etter fire år i elva. Sjøalder hos villaksen varierte mellom ett og syv år, hvor 75 % av fisken hadde vært ett år i sjøen før tilbakevandring. Den store andelen énsjøvinter laks blant villaksen er én av årsakene til overvekten av smålaks i fangsten. • Høy andel smålaks gir erfaringsmessig overvekt av hanner og totalt sett ble det fanget flere hanner enn hunner i sportsfisket (79 % hannfisk og 21 % hunnfisk). • I 2020 ble det gjennomført ordinært høstfiske med sportsfiskeutstyr i Altaelva 17.-30. september. Det ble fisket i alle sonene unntatt Sautso. Totalt ble det sendt inn skjellprøver fra 115 laks, hvorav 111 var villaks og fire var av usikkert opphav basert på skjell-analysen. Det ble ikke funnet noe innslag av rømt oppdrettslaks i skjellmaterialet fra det ordinære høstfisket. Innslaget av oppdrettslaks i den ordinære høstfiskefangsten i 2020 (0 %) er dermed lavere enn i de siste 4 årene (variasjon: 0,7 - 3 %). • Årsprosenten basert på prosentvis innslag av rømt oppdrettslaks i sport- og høstfisket i 2020 ble beregnet til 0 %. Dette er lavere enn i 2013-2019 (variasjon: 0,3 – 10,6 %). Repparfjordvassdraget • Av 786 innsendte skjellprøver fra sportsfisket i Repparfjordvassdraget i 2020 var 763 villaks, to rømte oppdrettslaks og seks laks var av ukjent opphav basert på skjellanalyse. Innslaget av oppdrettslaks i sportsfiskefangsten (0,3 %) er dermed i samme størrelsesorden som i de siste 4 årene (variasjon: 0,2 – 1 %). • Villaksfangsten i sportsfisket i 2020 var dominert av smålaks (< 3 kg), som utgjorde 70 % av den fangede villaksen. Mellomlaksen (3-7 kg) og storlaksen (> 7 kg) utgjorde henholdsvis 19 % og 11 % av fangsten. Villaksen var dominert av fisk i størrelsesgruppen 46-60 cm (65 %). • Skjellanalysen viste at smoltalder hos villaksen varierte mellom to og seks år, hvor størsteparten av laksen hadde vandret ut i sjøen etter fire år (48 %) og fem år (40 %) i elva. Sjøalder hos villaksen varierte mellom ett og fire år, hvor 67 % av fisken hadde vært ett år i sjøen før tilbakevandring. Den høye andelen énsjøvinter laks blant villaksen er én av årsakene til den høye andelen av smålaks i fangsten. • De to rømte oppdrettslaksene fanget i sportsfisket var begge storlaks (> 7 kg) og veide 7,6 kg og 8 kg, og var henholdsvis 85 cm og 89 cm lange. Den ene oppdrettslaksen hadde vært to år i sjøen etter rømming, mens den andre hadde være tre år i sjøen etter rømming. • Høy andel smålaks gir erfaringsmessig overvekt av hanner og blant villaksen ble det totalt sett fanget flere hanner enn hunner i sportsfisket (66 % hannfisk og 34 % hunnfisk). De to rømte oppdrettslaksene var en hann og en hunn.
|
|---|