Overvåking av palsmyr. Tredje gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2020

• Main Authors: Hofgaard, Annika, Kyrkjeeide, Magni Olsen, Myklebost, Heidi Elin
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2021
• Subjects: Palsmyr; permafrost; overvåking; vegetasjon; Palsa peatlands; monitoring; vegetation; Myklebost; Norway; Finnmark; palsa; palsas; palsmyr; Thermokarst; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2738103

Hofgaard, A., Kyrkjeeide, M.O. & Myklebost, H.E. 2021. Overvåking av palsmyr. Tredje gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2020. NINA Rapport 1980. Norsk institutt for naturforskning. Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er utformet for å fange opp endringer i klimasensitive økosystemer, og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Haukskardmyrin og Haugtjørnin i Dovre i 2020, femten år etter førstegangsundersøkelsen i 2005. Dokumenterte endringer baseres på data fra 2005 og gjenanalyse i 2010, 2015 og 2020. I tillegg presenteres resultater basert på sammenligninger av flybilder for perioden 1963 til 2020 og historiske foto fra 1970 og 90-tallet. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Haukskardmyrin og Haugtjørnin og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, dybde til tele og vegetasjonsfordeling). I vedlegg gis en mer inngående beskrivelser av klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Haukskardmyrin er et ca. 1 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området, mens Haugtjørnin har kun få gjenværende palsformasjoner i et utstrakt område sammensatt av flere mindre myrområder. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2005, 2010, 2015 og 2020, med hensyn til palsstørrelse, dybde til tele, og vegetasjon langs åtte permanente analyselinjer. I tillegg ble årlig teleforekomst målt i Haukskardmyrin i perioden 2010- 2020 og marktemperatur i to palser i perioden 2005-2018. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av ulike markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (5 variabler), busksjikt (3 variabler), dybde til tele og palshøyde. Overvåkingen viser både raske endringer og betydelig treghet i palsmyrsystemene. Flybilde fra 1963 viser store intakte palser, men også spor etter palser fra tiden før 1960-talet. De fleste palsene fra 1963 eksisterer fortsatt, men størrelsen er betydelig redusert, og utbredelsen av eldre velutviklede palser viser tydelig reduksjon i perioden 2005-2020. Dette gjelder særlig for de sentrale delene av Haukskardmyrin og for gjenværende palsfragment i Haugtjørnin. I 2010 ble det registrert noen nye palsformasjoner i deler av Haukskardmyrin. Dette førte til en økning i total premafrostutbredelse i perioden 2005-2010, men en senere reduksjon ble registrert fra 2010-2020. Vintertemperatur og snømengde styrer sannsynligvis de registrerte mellomårsvariasjonene, men tilbakegangen i dominerende palsformasjoner i begge områdene skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid. Samtidig er værforskjellene mellom år avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. Hvis nedgangen i telens utbredelse fortsetter i samme hastighet som registrert for perioden 2005 til 2020, vil palsmyrbiotopen i Haugtjørnin være helt borte innen noen få år. I Haukskardmyrin der palsene er større og nydannelse til dels motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis eksistere i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten i prosessen betraktelig. Buskdominerte områder på palsene har økt fra 2005 til 2020, samtidig som lavdominerte områder har blitt redusert. Dette er vegetasjonsendringer som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser, fordi både høyere og mindre reflekterende vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av områdene er planlagt til 2025. Hofgaard, A., Kyrkjeeide, M.O. & Myklebost, H.E. 2021. Overvåking av palsmyr. Tredje gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2020. NINA Report 1980. Norwegian Institute for Nature Research. The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring program initiated by the Norwegian Directorate for Nature Management (current Norwegian Environment Agency) in 2004. The project is designed to reveal changes in climate-sensitive ecosystems and includes six selected monitoring areas from the Troms and Finnmark County in the north of Norway to the Dovre region in the south. This report presents results from the third reanalyses fifteen years after the initial investigations at Haukskardmyrin and Haugtjørnin in Dovre in 2005. Documented changes are based on data from 2005 and reanalyses in 2010, 2015 and 2020. In addition, the presentation includes comparisons based on air photos from the period 1963 to 2020, and historical photos from 1970s and 90s. The report also presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Haukskardmyrin and Haugtjørnin areas, and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, thaw depth and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Haukskardmyrin is a ca. 1 km2 large peatland area with palsas over large parts of the area, but Haugtjørnin includes only a few palsa fragments within an extended area composed of a number of peatlands. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed in four years regarding size, thaw depth and vegetation, by the use of analyses along eight permanent sampling lines. In addition, annual thaw depth was recorded in 2010-2020, and ground temperature in two palsas in 2005-2018. The line-recordings form, together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small-scale distribution of land cover types (7 variables), bottom layer (6 variables), field layer (5 variables), shrub layer (3 variables), thaw depth, and palsa height. The monitoring show both rapid changes and considerable inertia in the palsa peatlands. Air photo from 1963 show large intact palsas and signs of former palsas. Most of the palsas from 1963 still exist but are smaller, and the expanse of old well-developed palsas show a clear decrease in the period 2005-2020. This is especially true for the central parts of Haukskardmyrin and remaining palsa fragments in Haugtjørnin. In 2010, a few new palsas were recorded at Haukskardmyrin. This led to an increase in total permafrost distribution in the period 2005-2010, but a subsequent reduction was recorded for 2010-2020. Winter temperature, snow depth and snow duration probably control the registered annual variations, but the decline in dominant palsa formations in both areas is primarily due to long-term changes in regional climate. At the same time, weather differences between years are decisive for the rate and trend in the longterm development. If the permafrost decrease at Haugtjørnin proceeds at the same rate as recorded for the 2005-2020 period, then the palsa biotope will be gone within a few years. At Haukskardmyrin on the other hand, palsas are larger and formation of new permafrost could potentially slow down the dominating recession process, the palsa biotope will likely remain for several decades. However, this assessment does not take into account any general change in thaw depth and/or vegetation structure, which could speed up the recession process considerably. Shrub dominated areas on the palsas have increased from 2005 to 2020 at the same time as lichen dominated areas have decreased. These vegetation changes are unfavourable for longterm survival of old palsas, because both higher and less reflective vegetation have negative impact on ground frost formation and thaw depth. The next analysis of the area is scheduled to 2025.