Evaluering av kultivering av laks i Korsbrekkelva

• Main Authors: Hagen, Ingerid Julie, Karlsson, Sten, Urdal, Kurt, Hellen, Bjart Are
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2021
• Subjects: Kultivering; Salmo salar; laks; Ryman-Laikre effekt; Tilslag; Genetikk; Genetisk variasjon; Innkrysning; Stamfisk; Hagen; Føre; Elven; Gere
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2734797

Hagen, I.J., Karlsson, S., Urdal, K. & Hellen, B.A. 2021. Evaluering av kultivering av laks i Korsbrekkelva. NINA Rapport 1961. Norsk institutt for naturforskning. I dette prosjektet har vi benyttet genetiske analyser til å spore utsatt laks i Korsbrekkelva til stamlaksforeldre brukt i gyteårene 2013, 2014 og 2015. Andelen kultivert laks fra disse gyteårene var henholdsvis 4, 2,5 og 2,5 %. I forhold til effektivt antall stamlaks og effektivt antall vill gytefisk er dette tilslaget fra kultivering lavt og bidrar lite til den totale bestanden i Korsbrekkelva. Kultiveringen forventes dermed å ikke ha medført noen endring i effektiv bestandsstørrelse eller vesentlig påvirket genetisk variasjon i bestanden. Stamfiskens størrelse (lengde og vekt) og frekvensen av to forskjellige varianter (alleler) i genet Vgll3 som har stor betydning for alder ved kjønnsmodning (som igjen kan overføres til størrelse) ble sammenliknet med tilsvarende informasjon for individer fanget under sportsfiske i årene 2018 – 2020. Resultatene fra denne analysen viste at stamfisken i disse fangstårene var betydelig større enn det som er gjennomsnittet i sportsfiskefangster, og at stamfisken hadde tilsvarende høyere frekvens av genet som er assosiert med høy sjøalder og høy vekt, sammenliknet med individer fanget under sportsfisket. Dette kan tilsi at stamfisken samlet inn i årene 2018 – 2020 ikke har vært et tilfeldig utvalg av gytebestanden. En slik kunstig seleksjon i kultivering er ikke understøttet av forvaltningens anbefalinger, og kan føre til utsettinger av individer som er dårli-gere tilpasset det elvespesifikke miljøet. På grunn av det lave tilslaget i Korsbrekkelva er det lite sannsynlig at denne kunstige seleksjonen har medført noen endring i genfrekvensen for Vgll3 på bestandsnivå. Grad av innkrysning med rømt oppdrettslaks ble kvantifisert for individer fanget under sportsfisket. Innkrysning i dette materialet er på samme nivå som i stamfisken for de samme årene. En samlet vurdering av kultiveringen i Korsbrekkelva tilsier at kultiveringen i de evaluerte gyteårene har hatt lite tilslag og dermed liten effekt i denne bestanden. Det ble dermed ikke observert noen sterke negative eller positive effekter av kultiveringen. Korsbrekkelva har for gyteårene 2013 – 2015 hatt høy egenproduksjon, slik at gytebestandsmålet for denne bestanden var oppnådd og det var et høyt høstbart overskudd i elven. Ettersom det var en svært lav andel kultivert fisk i bestanden er konklusjonen at kultiveringen ikke har bidratt til dette resultatet. I og med at kultivering ikke har medført en økning i bestandsstørrelse i Korsbrekkelva, har kultiveringen vært lite hensiktsmessig i de tre evaluerte gyteårene. Vi anbefaler derfor at det enten gjøres tiltak for å øke overlevelsen til utsatt fisk, alternativt at kultiveringsprogrammet avsluttes. At gytebestandsmålet er oppnådd ved naturlig produksjon bør tas med i denne vurderingen. Vi påpeker at dette prosjektet omfatter tre gyteår og det er mulig at andel kultivert laks fra senere gyteår kan være større. Hvis utsettinger av laks i Korsbrekkelva blir videreført i kommende år anbefaler vi at det blir lagt vekt på å velge stamfisk som i større grad representerer bestandens sammensetning i individstørrelse og alder og at slektskapsanalyser som ble gjort i 2020 blir videreført for å unngå krysninger mellom nært beslektede individer.