Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2020

• Main Authors: Diserud, Ola H., Hindar, Kjetil, Karlsson, Sten, Glover, Kevin A., Skaala, Øystein
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2020
• Subjects: laks; Salmo salar; oppdrettslaks; villaks; kvalitetsnormen; genetisk analyse; genetisk integritet; innkrysning; Atlantic salmon; farmed salmon; wild salmon; National Quality Norm; genetic analysis; genetic integrity; introgression; Vefsna
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/2720874

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala, Ø. 2020. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2020. NINA Rapport 1926. Norsk institutt for naturforskning. NINA og Havforskningsinstituttet har i fellesskap kategorisert 239 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks. Datamaterialet består av ungfisk og voksen laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet » til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Den genetiske statusen i 239 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser, slik de er karakterisert i normen: Grønn (tilstand svært god til god): Ingen genetiske endringer observert – 80 bestander (33,5 %) Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 69 bestander (29 %) Oransje (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 22 bestander (9 %) Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 68 bestander (28,5 %). Siden forrige rapport i 2019 har vi klassifisert 14 nye vassdrag, og for disse fordeler den genetiske statusen seg slik: Grønn: 5 bestander, Gul: 2, Oransje: 6, og Rød: 1. Det har også skjedd endringer i klassifiseringen i 20 av de 225 bestandene som ble klassifisert i 2019. Det er flere årsaker til dette, deriblant nye stikkprøver, frafall av stikkprøver eldre enn seks år siden siste stikkprøve, og nye tester i bestander som har fått egen historisk referanse. Endringene har skjedd i begge retninger, dvs. både i retning av dårligere tilstandsklasse (12 bestander) og i retning av bedre tilstandsklasse (8 bestander). Alle 53 vassdrag som er definert som Nasjonale laksevassdrag (NLV) er nå klassifisert. Disse fordeler seg slik på de ulike tilstandsklassene: Grønn:15 (28,3 %), Gul: 15 (28,3 %), Oransje: 10 (19 %), Rød: 13 (24,5 %). Figga i Trøndelag er ny i årets rapport og har status Grønn. Fjorten av de som har endret status siden forrige klassifisering er NLV. Åtte av disse har fått verre status (deriblant Namsen og Vefsna), og seks har fått bedre status (deriblant Enningdalselva og Gaula i Trøndelag). NINA og Havforskningsinstituttet leverer sine kategoriseringer av ville laksebestander til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som bruker dette til å gi en samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensiale blir vurdert. Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala, Ø. 2020. Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon on wild salmon populations – revised status 2020. NINA Report 1926. Norwegian Institute for Nature Research. Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and Institute of Marine Research (IMR) have classified 239 Atlantic salmon populations based on genetic introgression of escaped farmed salmon. The analyses included juvenile salmon and adult salmon where all escaped farmed salmon were excluded based on scale analyses. The assignment given by the Ministry of Climate and Environment is to classify wild Atlantic salmon populations in terms of the quality element “Genetic Integrity” according to the “National Quality Norm for Wild Atlantic Salmon (Salmo salar)”. The genetic status of the 239 wild salmon populations is distributed as follows in the four quality classes defined by the Quality Norm: Green (Status very good or good): No genetic introgression observed – 80 populations (33.5%) Yellow (Status moderate): Weak genetic introgression indicated – 69 populations (29%) Orange (Status poor): Evidence of moderate genetic changes – 22 populations (9%) Red (Status very poor): Evidence of large genetic changes – 68 populations (28.5%). Since the previous report in 2019 14 new populations have been classified to the following categories: 5 in the green category, 2 in the yellow category, 6 in the orange category, and 1 in the red category. The classification has changed for 20 of the 225 populations classified in 2019. Twelve of these have been moved to a worse status and eight to a better status. New samples, exclusion of older samples used for classification and new historical reference samples are the most important reasons for the changes in classification. All of the 53 rivers which are defined as National Salmon Rivers have now been classified. Their genetic status is distributed across the quality classes, thus: Green, 15 populations (28.3%); Yellow 15 (28.3%); Orange, 10 (19%) and Red, 13 (24.5%). Fourteen of the rivers that have changed status since 2019 are National Salmon Rivers. Among these, eight have been moved to a worse status (including R. Namsen and R. Vefsna) and six to a better status (including R. Enningdalselva and R. Gaula in Trøndelag). NINA and IMR submit their classifications to The Norwegian Scientific Advisory Committee for Atlantic Salmon (in Norwegian: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning), which together with the second quality element, spawning stock and harvest potential, gives an overall status of the Norwegian salmon populations according to the National Quality Norm.