Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren.

Holthe, E., Bergan, M.A., Foldvik, A., Solem, Ø., Jensås, J. & Bremset, G. 2020. Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren. NINA Rapport 1763. Norsk institutt for naturforskning. Fylkesmannen i Trøndelag sendte i juni 2018 en tilbudsforespørsel...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Holthe, Espen, Bergan, Morten André, Foldvik, Anders, Solem, Øyvind, Jensås, Jan Gunnar, Bremset, Gunnbjørn
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2685590
Description
Summary:Holthe, E., Bergan, M.A., Foldvik, A., Solem, Ø., Jensås, J. & Bremset, G. 2020. Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren. NINA Rapport 1763. Norsk institutt for naturforskning. Fylkesmannen i Trøndelag sendte i juni 2018 en tilbudsforespørsel til utvalgte forskningsinstitusjoner om å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Bakgrunnen er at det for tida foregår omfattende veiarbeider i Gauldalen, noe som gjør det naturlig å se på tidligere og framtidige vassdragsinngrep i sammenheng. Ved en helhetlig tilnærming til ulike former for fysiske inngrep i vassdraget, kan man redusere risiko for utilsiktete effekter på fiskebestandene. Samtidig er det mulig å avbøte tidligere inngrep gjennom en miljøtilpasset bruk av overskuddsmasser fra de pågående veiprosjektene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i januar 2019 i oppdrag å utarbeide tiltaksplanen, som består av til sammen fire leveranser i perioden 2019-2020. Denne rapporten er den tredje leveransen og omhandler Gaula nedstrøms Støren. Gaulavassdraget er et av de største og mest vannrike vassdragene i Trøndelag, med et samlet nedbørfelt på 3 653 km². Det finnes naturlige forekomster av laks, ørret, røye, trepigget stingsild, skrubbe og ål. I tillegg har de fremmede artene ørekyt og sik blitt innført til de øvre delene av vassdraget. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på mer enn 20 mil strekninger i hovedelva, sidevassdrag og tilløpsbekker. Gaula er en av de viktigste elvene for sportsfiske etter laks i Norge og Europa, med stor økonomisk og sosiokulturell betydning for lokalsamfunn og regionalt reiseliv. Historisk har også sjøørretfiske hatt stor betydning i Gaula, men det har skjedd en dramatisk nedgang i mengden sjøørret i løpet av de siste tiårene. I perioden 2013-2019 har det vært gjennomført årlige ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. De laveste forekomstene av eldre laksunger har blitt registrert i de nedre delene av vassdraget. Svært dårlig bestandsstatus for ...