Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapstatus

• Main Authors: Pedersen, Simen, Pedersen, Hans-Christian
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2012
• Subjects: Bak; Haren; Pedersen; Lepus timidus; ulv
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2643054

Pedersen, S. & Pedersen, H. C. 2012. Bestandssituasjonen for hare i Norge – en kunnskapsstatus. – NINA Rapport 886. 41 s. Haren (Lepus timidus) har stor utbredelse og spiller en viktig rolle i mange naturtyper, spesielt som byttedyr for mange rovpattedyr og rovfugler. Vår kunnskap om harens økologi, bestandsdynamikk og bestandssituasjon er imidlertid fragmentarisk. Etter en periode med høye avskytingstall for hare i Norge på 1980-tallet har vi sett en kraftig nedgang i antall harer skutt per jaktsesong fra toppåret i 1990 (ca. 125 000) til i dag (ca. 20 000). Imidlertid har mange påpekt at jaktstatistikk i seg selv ikke gir noe fullgodt bilde av bestandssituasjonen. I denne rapporten vil vi belyse bestandssituasjonen for hare i Norge primært gjennom å vurdere jaktstatistikkens troverdighet. I diskusjonen om nedgangen i antall skutte harer reflekterer en bestandsnedgang trekkes ofte følgende forhold inn: 1) Antall klassiske harejegere med hund er redusert fordi harejakt ikke er like populært som tidligere. 2) Antall småviltjegere som går på jakt er sterkt redusert. 3) Småviltjegere er ikke lenger interessert i å skyte hare. 4) Tradisjonell harejakt med hund har blitt redusert i områder hvor det har vært reetablering av ulv. En vurdering av data på andel jegere som skyter hare, utvikling av antall småviltjegere, andel harer som blir skutt i ulvefylker, og korrelasjonen mellom en haresporindeks fra gaupelinjetak-seringer og jaktstatistikk i Hedmark fylke indikerer at jaktstatistikken gjenspeiler en faktisk nedgang i harebestanden. Nedgangen er altså i liten grad forårsaket av forvaltningsmessige avgjørelser eller endringer i jegerstanden eller jegeratferd. Den observerte nedgangen i harebestanden i Norge må skyldes endringer i driverne (påvirkningsfaktorene) bak bestandsutviklingen, enten ved at nye drivere har kommet inn, eller at de allerede eksisterende driverne har endret karakter og fått en større betydning enn tidligere. Det er også rimelig å anta at flere ulike drivere har forårsaket bestandsendringene. Det er derfor viktig å undersøke hvilke drivere som påvirker hvilke demografiske parametere. For eksempel er det viktig å avklare hva som påvirker fruktbarhet, ungeoverlevelse og voksenoverlevelse, og hvordan og hvorfor dette er endret i forhold til tidligere. Basert på dagens kunnskap om bestanden, vurderes følgende potensielle faktorer som eventuelt kan forårsake endringer i harebestanden: 1) Klimaendring. 2) Effekter av jakt. 3) Predasjon og parasitter. 4) Konkurranse med andre planteetere, primært hjortevilt. 5) Næringstilgang og habitatendringer. På bakgrunn av denne gjennomgangen er det tre drivere som peker seg ut som viktige å skaffe mer kunnskap om; klimaendring, predasjon og konkurranse fra hjortevilt. Det er overveiende sannsynlig at nedgangen i avskyting av hare skyldes en reell bestandsnedgang. Likevel er det flere aspekter av harens bestandsutvikling som er dårlig belyst og datagrunnlaget er relativt svakt. Det er derfor viktig 1) å øke kunnskapsgrunnlaget og vår forstå-else av harens bestandsstatus og 2) å belyse hvilke faktorer som har størst effekt på bestandsutviklingen til haren. Gjennom å kombinere bestandsovervåking med individbaserte studier vil man kunne avdekke viktige drivere og hvordan disse påvirker harens bestandsdynamikk. Dette vil være kunnskap som er viktig for forvaltningen av hare ikke bare i Norge, men generelt hvor forskjellige arter av hare er på vikende front.