Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen
Øian, H., Skår, M., Aas, Ø., Andersen, O., Eira, L.H. 2012. Felt 5 – Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen - NINA Rapport 881. 152 s. Utredningen er skrevet på oppdrag fra Finnmarkskommisjonen og belyser befolkningens bruk av grunn og naturressurser i Felt 5 – Varangerhal...
Main Authors: | , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2012
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2643047 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2643047 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Øian, H., Skår, M., Aas, Ø., Andersen, O., Eira, L.H. 2012. Felt 5 – Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen - NINA Rapport 881. 152 s. Utredningen er skrevet på oppdrag fra Finnmarkskommisjonen og belyser befolkningens bruk av grunn og naturressurser i Felt 5 – Varangerhalvøya øst (Vardø og Vadsø kommuner) fra 1775 og fram til i dag. Rettsoppfatninger som knytter seg til bruken er også beskrevet. Dataene som er innhentet baserer seg på intervjuer og samtaler med ulike personer som er bosatt i de to kommunene og som gjennom sitt virke og/eller sin fritid på ulike måter er involvert i bruken av grunn og naturressurser i en eller begge kommuner. Videre er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg i befolkningen i utredningsfeltet. I tillegg er det benyttet en del relevant statistisk materiale og opplysninger som finnes i forskjellige skriftlige kilder. Siste del av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var i tillegg til reindrift preget av den sjøsamiske befolkningens mangesidige utnyttelse av ressursene som i stor grad var basert på sesongflyttinger. I samme periode vokste bysamfunnene Vardø og Vadsø fram. Det var på denne tiden også enkelte fiskevær med hovedsakelig norsk befolkning. Delvis i takt med fiskepriser og svingninger i handel varierte folkemengden i disse bosetningene. Fra omtrent midten av 1800-tallet fant det sted betydelig innvandring fra Finland og til dels fra Nord-Sverige. Dette medførte befolkningsøkning både i byene og på landsbygda, større grad av permanent bosetning og utvikling av landbruket gjennom utstrakt bruk av utmarksslåtter og jorddyrking. Selvbergingsøkonomi gjennom kombinasjonsbruk med fiske og bufehold, samt en mangesidig utnyttelse av naturressurser over store deler av utredningsfeltet, var fram til de første årene etter andre verdenskrig avgjørende for bosetningen. Etter krigen ble landbruket raskt modernisert. En følge av dette var at bruken av utmarksslåtter opphørte og at jorddyrkingen ble mer intensiv. Samtidig ble lønnsarbeid mer vanlig. Et resultat av endringsprosessen er at relevansen av utmarksressursen i dag er flyttet over fra en nærings- og subsistenssfære til en moderne fritidssfære og at det i dag er få som er sysselsatt i landbruket. Utredningen har avdekket få klare interessemotsetninger. Likevel har forholdet mellom land-bruk og reindrift vært problemfylt gjennom flere hundre år. Selv om det har vært få direkte konfrontasjoner de siste årene, har representanter for begge næringene gitt uttrykk for at man her står ovenfor iboende interessemotsetninger. I første rekke skriver det siste seg av at områder som benyttes til reinbeite og til landbruksformål gjennom tidene har overlappet på til dels forskjellig vis og i varierende utstrekning. Utmarksslåttene som ble etablert på 1800-tallet befant seg i mange tilfeller i viktige områder for reindrifta. Når landbruket i de siste tiårene har vært på vikende front, er det en tendens til at man blant dagens landbruksaktører oppfatter at reindrifta har tatt i bruk arealer som tidligere var avsatt til landbruksformål. Konfliktpotensialet virker likevel mindre i dag enn det gjorde for et par tiår tilbake, noe som i stor grad kan tilskrives etablering av reingjerder rundt innmark. Reindriftsutøverne vi har snakket med er imidlertid klare på at reindrift har en førsteprioritet når det gjelder beiteområdene. Begrunnelsen er at reindrift etter deres oppfatning har blitt drevet lenger og mer kontinuerlig enn landbruksvirksomheten. Aktørene i landbruket er på sin side tilbøyelige til å hevde at forholdet er motsatt, og at bønder derfor bør ha rettigheter som er likestilt med reindrifta, ikke minst når det gjelder muligheter for motorisert ferdsel i utmark. Finnmark, Varangerhalvøya, Vardø kommune, Vadsø kommune, rettsoppfatninger, landbruk, beitebruk, utmarksslåtter, reindrift, sjølaksefiske, innlandsfiske, jakt, molteplukking, friluftsliv, sakkyndig utredning |
format |
Report |
author |
Øian, Hogne Skår, Margrete Aas, Øystein Andersen, Oddgeir Eira, Lájlá Helene |
spellingShingle |
Øian, Hogne Skår, Margrete Aas, Øystein Andersen, Oddgeir Eira, Lájlá Helene Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen |
author_facet |
Øian, Hogne Skår, Margrete Aas, Øystein Andersen, Oddgeir Eira, Lájlá Helene |
author_sort |
Øian, Hogne |
title |
Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen |
title_short |
Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen |
title_full |
Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen |
title_fullStr |
Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen |
title_full_unstemmed |
Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen |
title_sort |
felt 5 - varangerhalvøya øst. sakkyndig utredning for finnmarkskommisjonen |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2012 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2643047 |
long_lat |
ENVELOPE(8.132,8.132,62.685,62.685) ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483) ENVELOPE(29.749,29.749,70.073,70.073) ENVELOPE(29.502,29.502,70.417,70.417) ENVELOPE(31.109,31.109,70.370,70.370) |
geographic |
Eira Finnes Vadsø Varangerhalvøya Vardø |
geographic_facet |
Eira Finnes Vadsø Varangerhalvøya Vardø |
genre |
Finnmark Nord-Sverige reindrift Vadsø Varangerhalvøy* Varangerhalvøya Vardø Finnmark |
genre_facet |
Finnmark Nord-Sverige reindrift Vadsø Varangerhalvøy* Varangerhalvøya Vardø Finnmark |
op_source |
152 |
op_relation |
NINA rapport NINA rapport;881 Andre: Finnmarkskommisjonen urn:isbn:978-82-426-2478-9 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2643047 cristin:1468168 |
op_rights |
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse |
_version_ |
1765999645241114624 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2643047 2023-05-15T16:13:47+02:00 Felt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen Øian, Hogne Skår, Margrete Aas, Øystein Andersen, Oddgeir Eira, Lájlá Helene 2012 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2643047 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA rapport;881 Andre: Finnmarkskommisjonen urn:isbn:978-82-426-2478-9 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2643047 cristin:1468168 © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 152 Research report 2012 ftninstnf 2021-12-23T07:17:09Z Øian, H., Skår, M., Aas, Ø., Andersen, O., Eira, L.H. 2012. Felt 5 – Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen - NINA Rapport 881. 152 s. Utredningen er skrevet på oppdrag fra Finnmarkskommisjonen og belyser befolkningens bruk av grunn og naturressurser i Felt 5 – Varangerhalvøya øst (Vardø og Vadsø kommuner) fra 1775 og fram til i dag. Rettsoppfatninger som knytter seg til bruken er også beskrevet. Dataene som er innhentet baserer seg på intervjuer og samtaler med ulike personer som er bosatt i de to kommunene og som gjennom sitt virke og/eller sin fritid på ulike måter er involvert i bruken av grunn og naturressurser i en eller begge kommuner. Videre er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg i befolkningen i utredningsfeltet. I tillegg er det benyttet en del relevant statistisk materiale og opplysninger som finnes i forskjellige skriftlige kilder. Siste del av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var i tillegg til reindrift preget av den sjøsamiske befolkningens mangesidige utnyttelse av ressursene som i stor grad var basert på sesongflyttinger. I samme periode vokste bysamfunnene Vardø og Vadsø fram. Det var på denne tiden også enkelte fiskevær med hovedsakelig norsk befolkning. Delvis i takt med fiskepriser og svingninger i handel varierte folkemengden i disse bosetningene. Fra omtrent midten av 1800-tallet fant det sted betydelig innvandring fra Finland og til dels fra Nord-Sverige. Dette medførte befolkningsøkning både i byene og på landsbygda, større grad av permanent bosetning og utvikling av landbruket gjennom utstrakt bruk av utmarksslåtter og jorddyrking. Selvbergingsøkonomi gjennom kombinasjonsbruk med fiske og bufehold, samt en mangesidig utnyttelse av naturressurser over store deler av utredningsfeltet, var fram til de første årene etter andre verdenskrig avgjørende for bosetningen. Etter krigen ble landbruket raskt modernisert. En følge av dette var at bruken av utmarksslåtter opphørte og at jorddyrkingen ble mer intensiv. Samtidig ble lønnsarbeid mer vanlig. Et resultat av endringsprosessen er at relevansen av utmarksressursen i dag er flyttet over fra en nærings- og subsistenssfære til en moderne fritidssfære og at det i dag er få som er sysselsatt i landbruket. Utredningen har avdekket få klare interessemotsetninger. Likevel har forholdet mellom land-bruk og reindrift vært problemfylt gjennom flere hundre år. Selv om det har vært få direkte konfrontasjoner de siste årene, har representanter for begge næringene gitt uttrykk for at man her står ovenfor iboende interessemotsetninger. I første rekke skriver det siste seg av at områder som benyttes til reinbeite og til landbruksformål gjennom tidene har overlappet på til dels forskjellig vis og i varierende utstrekning. Utmarksslåttene som ble etablert på 1800-tallet befant seg i mange tilfeller i viktige områder for reindrifta. Når landbruket i de siste tiårene har vært på vikende front, er det en tendens til at man blant dagens landbruksaktører oppfatter at reindrifta har tatt i bruk arealer som tidligere var avsatt til landbruksformål. Konfliktpotensialet virker likevel mindre i dag enn det gjorde for et par tiår tilbake, noe som i stor grad kan tilskrives etablering av reingjerder rundt innmark. Reindriftsutøverne vi har snakket med er imidlertid klare på at reindrift har en førsteprioritet når det gjelder beiteområdene. Begrunnelsen er at reindrift etter deres oppfatning har blitt drevet lenger og mer kontinuerlig enn landbruksvirksomheten. Aktørene i landbruket er på sin side tilbøyelige til å hevde at forholdet er motsatt, og at bønder derfor bør ha rettigheter som er likestilt med reindrifta, ikke minst når det gjelder muligheter for motorisert ferdsel i utmark. Finnmark, Varangerhalvøya, Vardø kommune, Vadsø kommune, rettsoppfatninger, landbruk, beitebruk, utmarksslåtter, reindrift, sjølaksefiske, innlandsfiske, jakt, molteplukking, friluftsliv, sakkyndig utredning Report Finnmark Nord-Sverige reindrift Vadsø Varangerhalvøy* Varangerhalvøya Vardø Finnmark Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Eira ENVELOPE(8.132,8.132,62.685,62.685) Finnes ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483) Vadsø ENVELOPE(29.749,29.749,70.073,70.073) Varangerhalvøya ENVELOPE(29.502,29.502,70.417,70.417) Vardø ENVELOPE(31.109,31.109,70.370,70.370) |